Klatring opp Veslepiggen
Vesle Galdhøpiggen via Porten, Lom, Mellom Visdalen og Leirdalen - 2369moh, 28. juli 2025
Etter gårsdagens tur på Skeie var den andre turdagen litt åpen, men de to hovedalternativene var nordøst-eggen på Veslebjørn i Smørstabbtindene og den omtrent 200 meter høye sydveggen til Veslepiggen. Det endte med at de ble sistnevnte da vi ville oppleve litt mer klatring i en skikkelig fjellvegg. Denne gangen hadde yr.no også meldt gråvær med regn og tåke, bare at denne dagen meldte de dessverre riktig.
La i vei fra Krossbu på morgenkvisten og kjørte nedover Bøverdalen til vi tok av mot Juvasshytta ved Galdesand. Startet å gå fra Juvasshytta omtrent kl 9. Vi var i dette området sist gang i oktober 2019 da vi fikk en tidlig debut på skisesongen. Overraskende nok var det fortsatt drift i Galdhøpiggen sommerskisenter så sent som 28. juli.
Nådde innsteget til Styggebrean etter rett under 3 km. Etappen fra hytta til hit er ganske monoton, spesielt når man går i tåke og regn. Heldigvis hadde vi enda det beste i vente. Ved breens innsteg knøt vi oss inn ved siden av en større gruppe mennesker som skulle over breen til Galdhøpiggen. Stadig vekk folk som velger å krysse Styggebrean usikret som ikke er klar over faren som lurer under snøen. Senest en uke tidligere var det noen som falt gjennom en snøbro og ble hengende på hoftene. Via Styggebrean skulle vi ta oss over til Porten, liggende mellom Galdhøpiggen og Veslepiggen. Over breen brukte vi ikke stegjern da det var flatt og den grove strukturen på isen gjorde det ikke var glatt. Vi krysset ingen synlige bresprekker, men stadig vekk passerte vi punkter hvor overflatesmeltevann rant rett ned i breen via små vertikale brønner. Dette er sannsynligvis brebrønner eller ‘moulin’-er under utvikling. Disse fungerer som tilgangspunkt for overflatesmeltevann til å nå inn i eller under breen og kan bli både svært brede og dype. På Styggebrean er det dokumentert en brebrønn på hele 55 meter, senest i fjor høst.
Omsider nådde vi Porten og på veien var det vekselvis tåke og litt klarere som gjorde at vi av og til fikk sett både Galdhøpiggen mm., og Smørstabbstindene. Klatringen opp sydveggen på Veslepiggen består av 4 taulengder, med den vanskeligste gradert til 4-/3+. Ikke lenge etter vi startet klatringen begynte det å regne som gjorde kartlaven på steinen såpeglatt. Det gjorde også at ting tok lengre tid, så det ble en del stillestående venting, heldigvis i vindstille forhold. Underveis kunne vi se folk i himmelsynet på toppen av Galdhøpiggen som sikkert kunne høre tauropene våre mellom hverandre.
Den våte kartlaven gjorde klatringen betydelig mer utfordrende, men det var også en veldig artig opplevelse da man måtte tenke seg veldig nøye om hvor man kunne sette beina og stole på dem. Etter hvert nådde vi toppen av Veslepiggen, 2368 moh. i grøtjukk tåke. Været var selvfølgelig en strek i regningen, men etter været vi fikk dagen før, i forhold til hva som var meldt, kan vi ikke klage. Vi gikk ned igjen via nordeggen, hvor man enkelt kan nå toppen uten klatring. På vei ned åpnet tåken seg litt for siste gang og vi fikk et blikk ned mot Storjuvbrean i vest.
Kom ned igjen til breen ved Løyfte hvor vi knøt oss inn for å krysse Styggebrean tilbake. Kom etterhvert inn i de samme sporene vi lagde i snøen på vei opp og knøt oss ut samme sted vi først knøt oss inn. Da vi kom tilbake var det enda lett regn og tåke i luften. Artig opplevelse å klatre i slike utfordrende forhold og på en måte gøyere enn klatringen opp Skeie, siden man måtte være så fokusert. Ga litt mer mestringsfølelse, selv om klatringen, på papiret, var enklere.
Totalt var vi på tur i litt over 10 timer og det ble i underkant av 13 km og 555 høydemeter.
Kart:
Noen bilder fra turen:
