Parkerte ved Jonshøgdi på Kvamskogen og dagens plan var å gå på Byrkjefjellet (1046 moh) og deretter Iendafjellet (Såta), 1260 moh. Vi satte kursen rett nordover mot Byrkjefjellet, først gjennom glissen bjørkeskog hvor all nysnøen fremdeles låg som dyp, tørr pudder. Men så snart vi var ute i åpent lende tok østavinden over, mer og mer jo høyere vi kom. Vinden feide løssnøen bort og etterlot store flater med blankskurt skare og vindpakkede skavler.

Oppstigningen mot Byrkjefjellet byr på jevn og fin stigning. Fjellet har to topper, den laveste måler 996 moh og den høyeste, som ligger lengst mot nord, er 1046 moh. Her oppe blåste det hardt; mye mer enn de 7-9 m/sek som yr.no hadde meldt. Men solen skinte og utsikten var fin, særlig ned mot Eikedalen og sørover mot Tveitakvitingen.

Fra toppen fikk vi også øye på Iendafjellet i nord, dagens andre mål. Fjellet tok seg flott ut herfra; i nydelig vinterdrakt, høyreist og litt alpint i stilen. Etter en lett nedkjøring fra Byrkjefjellet går veien normalt videre gjennom Purkegjelet. Men med advarsler om stor skredfare på varsom.no og raset i Eikedalen dagen i forveien friskt i minnet, valgte vi å gå videre oppover på ryggen til høyre for Purkegjelet, et veldig greit alternativ. Etter nok en fin oppstigning nådde vi den nedisete varden på toppen i heftig østavind. Utsikten fra toppen er utsøkt; Fuglafjellet, det høyeste på Kvamskogen (1334 moh) ligger som nærmeste nabo i øst og med litt bedre tid hadde det vært fristende å tatt med seg denne toppen også. Ellers ser man langt og vidt i alle retninger.

Nedrennet - som ville vært optimalt under gode snøforhold - ble nå mer en ren transportetappe og vi kjørte direkte ned i Steinskvanndalen i stedet for å gå samme vei tilbake. Mindre vind her nede, men det ble en del staking ut dalen før vi sklei ned de siste bakkene mot parkeringen igjen.

Video fra toppen av Iendafjellet:

Bilder fra turen: