Trollveggen og Romsdalen sett fra Store Trolltinden

Parkerte ved turistanlegget på toppen av Trollstigen. Her er det fullt på fine dager i sesongen, så det lønner seg å være tidlig ute. Fulgte stien et lite stykke bort mot utsiktsrampen over Stigfossen, deretter langs god sti opp en bratt kneik inn i Stigbotn. Videre opp gjennom ur til "Frokostplassen", drøyt 1300 moh. Herfra ser man baksiden av Trolltindane og Trollveggen og lengst ut til venstre den taggete fjellryggen kalt Trollklørn.

Fra Frokostplassen er stien merket videre til Stabbeskaret, men vi tok av til venstre og krysset den dels løse ura under Stabben, Trollryggen og Trollspiret med sikte på laveste punktet på eggen; Bruraskaret. Det er ikke merket sti bort hit, men mange steder er det tydelig tråkk og det er mange alternative veivalg. På dette bildet er ruten tegnet inn i grove trekk. Se også dette bildet.

Vi kom fram på kanten av den svimlende Trollveggen omtrent mellom Trollkjerringa og Brurejentene. Ellevilt bratt ned det loddrette; dels overhengende stupet; Europas høyeste loddrette fjellvegg. Et visuelt sjokk! Fra dette punktet fortsatte vi videre langs "The Troll Highway", en oppmurt og dels hellelagt sti i fjellsiden, bl.a. tilrettelagt av legenden Arne Randers Heen. Før man når Bruraskaret passerer denne stien et par litt ekle og luftige steder hvor det er smale passasjer og bratt utfor. Her gjelder det å være forsiktig, spesielt med tanke på at det på ettersommeren har vært flere fallulykker i dette området.

Et stykke forbi Bruraskaret tar man av rett opp en renne merket med røde malingsflekker. Fra denne rennen tar man seg over i en ny renne som leder opp til toppen. Det er mye løs stein i begge rennene, så det gjelder å være forsiktig så man ikke sparker ut stein som kan treffe folk som kommer under. Helt i toppen av rennen er det et lite, men enkelt klyvepunkt.

Utsikten fra toppen på 1788 moh er svimlende og virkelig i storformat! Romsdalen ligger bokstavelig rett under føttene og Trollveggen tar seg veldig bra ut herfra! På vei ned igjen møtte vi på 6 basehoppere på vei opp. De tre vi snakket med (en tysker og to australienere) skulle hoppe fra Store Trolltinden bl.a. fordi det enorme loddrette fallet ville gi lang flytid. 

Vi hadde en super tur på det som skulle vise seg å bli årets varmeste dag!

Kart

Noen bilder fra turen: