Eikedalen byr på mer enn moro i alpinanlegget. Stedet er også et flott utgangspunkt for skiturer der man slipper å gå i kø, gir tilgang til topper med flott utsikt og som byr på fin skikjøring. Så lenge alpinanlegget er åpent, er det rikelig med parkeringsplasser. Antakelig er tilkomsten stengt med hyttebom utenom sesongen. Denne ettervinteren ble det en del turer i området, kjekt å utforske nye fjell mens ungdommen leker seg i anlegget.

De fleste av turene startet med å gå inn i Skeiskvanndalen. Fra parkeringen er det bare å følge elveløpet til Teigaelva innover. Like før man kommer inn i Skeiskvanndalen passerer traseen et punkt hvor det er litt bratt og smalt. Her kan være litt utfordrende å passere ved vanskelige snøforhold, særlig dersom det er isete og hardt. Når man så kommer inn i dalen åpner det seg opp et nydelig terreng innover mot Skeiskvanndalsvatnet hvor den mektige vestveggen på Iendefjellet troner 700 m opp over dalbunnen.

På sommerstid går det T-merket løype inn dalen til DNT hyttene Vending og Gullhorgabu. Stien passerer et par gamle støler; først Herand og deretter Juvik. På den andre siden av vannet ligger Gamlestølen, og herfra er det også mulig å ta seg opp på Byrkjefjellet. På vestsiden stiger det jevnt opp mot Flæfjellet (939 moh). Denne brede flanken byr på snaut 400 høydemeter; jevn og fin stigning med utallige muligheter for fin nedkjøring. Fikk også gjort en avstikker innom Storafjellet litt lenger nord; gjennom Hardingaskaret. Her er terrenget litt mer bratt og utsatt med en del mindre stup og skrenter.

Fra Flæfjellet kan man ta seg videre vestover ned i et skar og over til Grøet (920 moh), hvor stolheisen fra alpinanlegget topper ut. Nedstigningen i skaret er bratt, men finner du den beste veien så går det fint å ta seg ned på ski.

Det ble også en tur til vestsiden av alpinanlegget til Huldabottsfjellet (773 moh), Børdalsfjellet (785 moh) og Utløbottsfjellet (719 moh). I hellingene ned mot Eikedalen kan man se restene av det gamle alpinanlegget - "Samnangertrekket" - som i sin tid lå her. Flott utsikt mot sør, inn Raunebottsdalen mot "Stutabotn"; en kvass dal med stupbratte fjellsider innunder Kvitingen (1299 moh).

Stort sett flott og enkelt skiterreng, men som så mange andre plasser på Kvamskogen og Hamlagrø; terrenget byr på mange bratte og langstrakte formasjoner som det kan være vanskelig å forsere. På nordsiden av Børdalsfjellet gikk jeg på "Eriksmuren" som ikke var helt enkel å ta seg ned; isete og hardt som det var i nordhellingen.

Avsluttet turene med fine nedrenn i alpinanlegget.

Noen bilder fra turen: