Værmeldingene var aldeles strålende så vi planla langtur over Andersfjellet, Bjørndalstindane, Bjørndalstraversen over til Juklevasskruna, Juklevasstinden, Blåhatten og til slutt Bjørndalsnuten. Svingte av fra fv 500 i Rosendal sentrum, passerte Baroniet og videre langs Baronivegen fram til parkering i Muradalen. Siste sjekk av sekk, utstyr, mat og drikke og vi var klar til å legge i vei ca. kl. 08.45. Fremdeles et lavt skydekke i toppene, men vi regnet med at det ville lette utover dagen.
Turen starter langs veien som fortsetter inn til kraftverket innerst i Murabotn. Ikke opplagt å se akkurat hvor stien tar av fra veien, så her gjelder det å ha øynene åpne. Vi fant stien greit, krysset enga og tok fatt på oppstigningen gjennom skogen. Her blir det fort bratt og slik vedvarer det den første timen.
Etter snaut 4 km og nesten 800 høydemeter når vi det første flate partiet. Her deler stien seg, ned til Bjørndalen eller opp til Andersfjellet (1211 moh), som vi valgte. Totalt omtrent 6 km opp til Andersfjellet. Her flater terrenget ut og ruten fortsetter opp mot Bjørndalstindane (1426). Oppstigningen er flere steder bratt og litt utsatt, men vi nådde toppen greit etter ca 8 km og 2,5 timer. Skydekket var gjenstridig, og kun glimtvis kunne vi skue bortover traversen som nå ventet.
Etter en kort matpause tok vi fatt på tinderanglingen. Bratt nedstigning i begynnelsen, en del løs stein, så her gjelder det å se seg godt for og holde litt avstand til folk foran. Videre bortover er det flere temmelig luftige passasjer, men ingen av dem føltes veldig eksponert. Tørt og fint fjell, så friksjonen var god. Etterhvert stenges veien videre av en svart og loddrett hammer. Her passerte vi et stort følge fra DNT. Ruten videre passerer hammeren på høyre side og fortsetter i høyresiden av fjellsiden. Vi valgte å ta oss opp igjen på eggen så fort som mulig. Dette innebærer noen bratte gressbakker og noen korte klatreopptak, men ikke noe vanskelig, og her er det flere alternativer. Oppe på eggen igjen var det bare å fortsette den berusende traversen det siste stykket bort til Juklevasskruna (1431). Like før det smale partiet tar slutt, er det et litt kinkig punkt hvor man må være litt forsiktig, se filmsnutt under.
Sist vi var her, tok vi oss ned i Bjørndalen fra Juklevaskruna. Denne gangen tok vi av mot nord og ned ryggen med sikte på Juklevasstinden (1360). Småbratt her og der på veien ned, men vi holdt oss på østsiden av ryggen og hadde ingen problemer. Deretter bratt opp igjen langs en artig egg til toppen av Juklevasstinden. Fremdeles lavt skydekke og tåke, så utsikten kunne vi bare ane konturene av innimellom.
Opp igjen til Juklevasskruna og i den dårlige sikten måtte vi fram med GPS og kart for å finne beste vei videre sørøstover fram til den bratte nedstigningen til skaret mellom Juklevasskruna og Blåhatten. Satte igjen sekkene her nede før vi tok oss opp på Blåhatten (1318), ca. 14,5 km fra Muradalen. Stedvis bratt og litt småklyving måtte til før vi nådde toppen. Kunne så vidt se Gygrastolen og Hardangerfjorden i enden av Ænesdalen, ellers bare tåke og skyer.
Ned igjen til sekkene og videre opp til salen mellom Juklevasskruna og Bjørndalsnuten. Her møtte vi på stien de fleste som har gått traversen bruker ned fra Juklevasskruna. I stedet for å gå ned i Bjørndalen, fortsatte vi ut hele den langstrakte fjellryggen mot toppen av Bjørndalsnuten (1199), dagens siste topp. Herfra var det bare å finne en farbar vei ned i Bjørndalen. Fjellsiden ned er bratt med flere mindre hammere og det er glatte svaberg og gresshyller hele veien. Ingen sti å følge, men det gikk greit å ta seg ned de 350 høydemetrene til vi kom inn igjen på stien ned mot Øyravatnet og Stølsvatnet. Slo følge et lite stykke med DNT gjengen. Fortsatte langs stien på sørsiden av Isorvatnet fram til Prestavatnet. Til slutt bratt ned til kraftverket i Murabotn langs fossene og strykene til elva Ringerike.
Godt å avslutte denne lange turen langs den flate grusveien gjennom Muradalen tilbake til parkeringen.
Totalt 27,4 km, 2140 hm, 8 timer gåtid og 11 timer 45 minutter totaltid. Dessverre tåke på hele turen, ikke et glimt av sola yr.no hadde lovet. Men på den annen side, hadde de meldt tåke hadde det neppe blitt noen tur.
Filmsnutt:
Kart:
Noen bilder fra turen:
