Lørdag på Laurdalstind
Lørdag 10. august kom med varmt og solrikt vær, og vi var klar for en tur til spenstige og flotte Laurdalstind (1307 moh). Fergen gikk fra Gjermundshavn kl. 9 så vi var rimelig tidlig på plass på parkeringsplassen ved Skolten i Muradalen.
Stien oppover den bratte lien mot Store Laurdalen går på høyre side av Laurdalselva som renner friskt nedover glatte svaberg. Det kan være litt vanskelig å finne starten på stien, men når man kommer litt opp i lia, er den merket med en rekke mindre varder, røde stikker og røde malingsflekker på steiner. I overkant av en liten granskog er det endatil satt opp noen stiger samt lagt ut tau som forenkler forseringen av noen bratte og sleipe opptak.
Topptur til Store Ringstind
Store Ringstind (2124 moh) har lenge stått på ønskelisten, toppen er bl.a. regnet som en av Norges fineste skitopper og er vanligvis best tilgjengelig i april og mai da breene her normalt er sikre å ferdes på. De fine helgene i slutten av april og begynnelsen mai var avsatt til andre formål, så når snø og dårlig vær satte inn i siste halvdel av mai såg det mørkt ut med tanke på topptur i år.
Men når vi rundet inn i juni måned åpnet det seg et værvindu en ledig helg. Sekken ble pakket og vi la i vei fredag ettermiddag. Det var meldt om forbigående regn og kraftig vind natt til lørdag, så vi valgte å telte nede i lune Fardalen noe som viste seg å være et lurt valg. De som hadde overnattet oppe på fjellet mente de hadde hatt storm i kastene og hadde ikke hatt mye blund på øynene.
Bjørndalstindtraversen
Mandag 6.9. fikk vi endelig realisert en gammel drøm: å gå traversen mellom Bjørndalstind og Juklavasskruna. Denne hadde jeg lest om i diverse historiske beretninger; området ble bl.a. brukt av klatremiljøet i Bergen som sin alpine lekegrind tilbake på 60-tallet. Turen hadde lagt seg godt til rette i bakhodet, men lengde, krevende terreng etc. gjorde at det ikke bare var å legge i vei. Dette er ikke en familietur, heller ikke en klatretur, men likevel såpass krevende og eksponert at det er godt å ha vant selskap. Været turdagen var selvsagt strålende. Og på forhånd hadde vi bl.a. konferert med, og fått gode råd av Petter Erling Bjørstad som hadde vært på tur her før. Vi hadde også - som vanlig - sjekket nettsiden til Arnt Flatmo og hans beskrivelse av traversen.
Trolltunga
Siste helgen i august reiste vi til Hardanger. Vi disponerte UiBs flotte hytte i Tingviken på Utne; et glimrende utgangspunkt for turer i området. Lørdag ble det bare oppladning med handletur i Odda pluss noen mindre turer i området rundt, bl.a. Låtefoss samt en flott tur inn i Buerdalen, opp mot Folgefonna, en virkelig perle som vi må utforske mer seinere!
Søndag hadde vi planlagt tur Trolltunga; en spektakulær klippe som stikker ut i fjellsiden over Ringedalsvannet. Vi kjørte opp i Skjeggedal fra Tyssedal; et historisk sentrum for industri og kraftproduksjon. Veien slynger seg oppover og vi parkerte like inn under den monumentale Ringedalsdemningen, bygget av 100.000 håndhugde granittblokker i perioden 1910-18. Et imponerende byggverk. Herfra startet vi på den bratte Mogelia. Her går det en trallebane, men den var ikke betjent når vi startet, så vi måtte ta beina fatt. Langs trallebanen kan man følge trappetrinn hele veien opp; tilsammen 3197 trinn, men vi valgte stien. Den går bratt opp lia og etter over 400 høydemeter er man oppe ved toppen av banen. Herfra fortsetter stien videre opp til Trombeskar.
ULVANOSA - Geitadalstind og Høgetind
Lørdag 14. august ble det tur til Uskedalen i Kvinnherad. Vi hadde tenkt oss på Ulvanosa; et fjellmassiv med flere flotte topper, bl.a Geitadalstind (1210) og Høgetind (Høgeteen) (1248). Dette er blant kremen av fjelltopper i Hordaland og området byr på storslagne tinder og egger, blankskurte svaberg og loddrette granittstup; nesten en følelse av Yosemite. Området er et eldorado for klatrere og byr på nydelige svaruter; her kan man velge og vrake blant flere klassikere; f.eks. "En midtsommernatts drøm" (se Bergen Klatreklubb).
Vi fulgte T-merket sti fra Haugland og opp til toppen av Geitadalstind. Stien er flott og ved Låganosa flater terrenget ut og man kan se toppen av Geitadalstind. Det blir gradvis brattere jo lenger opp man kommer og det siste stykket mot toppen er en flott kvass egg. Herfra har man storslagen utsikt til gårdene nede i Uskedalen, ca. 1100 høydemeter under oss. Fra toppen går det en lang egg videre bort til Høgetind. Ned mot Uskedalen er det stupbratt; steil granitt og blankskurte svaberg. Eggen i seg selv er flott å gå; mye storsteinet ur her og der, men òg flotte sva.
Side 29 av 29