• Bergsdalen
• Vinterferie

Også i år fikk vi noen flotte dager på vinterferie i Bergsdalen. Som i fjor fikk vi bli med tante Britt med familie til Kaldestad Brakke ved Kaldestad kraftverk. Vi har jo vært velsignet med en lang flott vinter her vestpå, så behovet for snø og skiturer var vel ikke fullt så prekært som i fjor, men vi gledet oss likevel stort til å få gått på tur i området.

Vi reiste oppover lørdag formiddag, og allerede samme ettermiddag måtte vi prøve skiene oppover mot Småbrekke. Det var ikke gått opp spor, så vi brukte den første skituren til å lage spor opp til Småbrekkevannet. Selv om det var mye løs snø så var føret helt prima. Deilig sol var det også.

Neste dag tok vi den samme turen, men fortsatte nå videre opp til Moastølen. Her tok vi en liten rast før en god gjeng gikk videre opp til Grågavltjørnane på ca. 800 moh. Også her låg snøen helt urørt så vi måtte brøyte opp spor. Men så fikk vi da også alle nedoverbakkene helt for oss selv; klare forå signeres med telemarkssvinger. Herlig pudderføre og stålende sol, helt eventyrlig flott!

Mandag repeterte vi denne turen, men gikk enda litt videre opp til Storlitjørni på 825 moh. Her delte vi oss, noen vendte skituppene nedover igjen mens noen gikk videre opp til Småbrekkebukken på 1129 moh. Lange seige bakker, men vi kom oss opp og fikk nyte både den flotte utsikten og nok et herlig nedrenn. Strålende flott sol også denne dagen, men litt tilskyende om ettermiddagen. Og det var deilig å komme ned til hytta igjen etter nesten sju timer ute på tur!

Inspirert av supert skiføre, flotte turer og herlig vær la vi også neste dag i vei på ny tur. Denne gangen varierte vi løypa litt og tok veien opp gjennom Hatlestaddalen og Oddmundsdalen. Noen hadde litt slitne bein, så etterhvert var det bare gamlekara igjen. Vi benyttet anledningen til nok en topptur; først opp til Oddmundsdalsvatnet på 764 moh og videre derfra opp til bandet mellom Småbrekkebukken og Bergsbukken. Vi fulgte en fin løype opp til bandet men herfra måtte vi brøyte spor opp til toppen av Bergsbukken (1162 moh). Fra å starte i flott sol, skyet det fort til og på toppen ble vi møtt av noen sure snøbyger. Utsikten ble vi snytt for, likeledes det flotte nedrennet. Dårlig sikt og "whiteout" gjorde at vi måtte kjøre svært så pent ned igjen. Lite snø i høyden gjorde at vi også måtte passe oss for steiner. Men vi kom oss greit ned igjen, fornøyd med å ha tatt skalpen på Bukkafjellet.

Tett snøvær onsdag formiddag gjorde at vi droppet den planlagte skituren før hjemreise. Vi måtte jo komme oss hjem for å måke snø!

Nok en gang stor takk til Britt med familie for at hun tok oss med på vinterferie til Bergsdalen igjen!

Bilder fra turen:

• Ustaoset

I begynnelsen av februar hadde vi fått napp på en av UiBs hytter på Ustaoset. Skolen hadde planleggingsdag på fredag, så det ble langhelg denne gangen. Vi kjørte ikke oppover før fredag morgen, og været var litt grått ved avreise. Riksveg 7 over Hardangervidda hadde kolonnekjøring pga uvær, så vi la kursen om Aurland - Hol over Geiteryggen. Enkelte solglimt her og der, men alt i alt ganske grått.

Hytten var ferdig oppvarmet da vi kom fram opp utpå dagen. Nyoppusset også siden sist vi var her; ny oppvaskemaskin og flatskjerm med parabol var noen av forbedringene.

Lørdag kom med overskyet og litt snøvær. Ikke så veldig kaldt, men en sur vind gjorde det litt utrivelig på utsatte steder. Vi gikk oss likevel en flott tur opp til "steinen vår". Vel nede ved hytta igjen laget Håkon og Henrik et flott hopp som de hadde det mye moro med. 540 på fjellski er ikke helt enkelt, men Håkon fikk det til etterhvert!

Om kvelden koste vi oss med god mat og familiehygge innendørs. På søndag våknet vi til speilklar himmel og 15 - 20 minusgrader. Vi kom oss ganske tidlig avgårde og nok en gang fulgte vi de fine sporene oppover mot det som på kartet er avmerket med navnet Flein (1315 moh). Forholdene var perfekte, silkeføre, sol og vindstille. Og oppe i høyden var det betydelig mildere enn nede på Ustaoset. Ved steinen vår var det rene påskestemningen!

Etter litt mat og drikke, fikk vi øvd oss mye på telemarksvinger i den fine skibakken. Bra styresnø, men litt skare og hardt her og der gjorde at det ikke var så helt enkelt likevel. Men øvelse gjør mester og vi fikk etterhvert bra dreis på det alle sammen!

Hjemturen gikk over Rv7, men her var det faktisk tjukk tåke og dårlig sikt helt fra Haugastøl til Dyranut. Kaldt var det også; minus 19 da vi strartet opp i fire-tiden. Og ved Dale gjorde arbeid i en tunnel at kjørebanen ble innsnevret til ett kjørefelt slik at det ble milelange køer. Snaut to timer ekstra gikk det før vi slapp gjennom og kom oss hjem igjen.

Bilder fra turen:

• Arna

Etter litt mildvær og regn midt i uka kom vinteren tilbake igjen nå i helga. Lørdag kveld kom det en del snø og søndag morgen vare det rene vinteridyllen ute. Masse tørr, fin puddersnø. Ikke bare kjekt med all snøen; før vi kunne gjøre så særlig mye annet, måtte plassen utenfor huset måkes!

Etter at den jobben var gjort, pakket vi litt i sekken og la i vei oppover. Vi burde vel tatt fram skiene, men tiden ble litt knapp; vi ventet besøk litt utpå ettermiddagen.

Noen hadde gått foran oss i stien oppover, så det var ganske lett og fint å gå. Det var også noen skispor oppover; ikke så fryktelig mye snø, men med en fin såle under så er det ikke så stor fare for at steiner og røtter lurer like under snøen lenger.

Vi somlet oss oppover, koste oss i snøen og gledet oss til nedrenn på akebrett. Det var kaldt oppe ved postkassen; -10 °C og en litt sur vind. Oppholdet på toppen ble derfor kort.

Og som vi håpte på ble turen ned igjen en gøyal opptur! Selv om det var ganske mye snø, så gikk det fort nedover i de bratteste partiene.

Turen fikk en skikkelig finale ned Åsheimsveien; susende fart på akebrettene!

Noen bilder fra turen, tatt med telefonen denne gangen...:

• Skulstad

Det kalde fine vinterværet har lagt seg til ro over vestlandet, og skiføret er like fint som det har vært helt siden jul. I dag tok vi bilen til Skulstad for å ta en skitur i solskinnet. Vi repeterte omtrent turen som vi gjorde i romjula, men i dag gikk vi litt lenger oppover mot Raudnipa. Skiføret var prima, og når vi fulgte sporene fra sist, så var det og litt lettere å gå og.

Vinden var kald og sur på utsatte steder oppover, rett så kaldt inn i mellom. Men vi hadde godt med klær i sekken, så det var ingen som frøs noe særlig, var det vel... ?

Jo lenger opp vi kom, jo finere ble det å gå på ski. Bak knausene oppover var det mange fine søkk og flater hvor det var særs fint å gå på ski. Rene idyllen mange steder, og ikke et eneste skispor å se!

Vi gikk omtrent opp til et sted som på kartet er avmerket som "Trollabotshaugen", og herfra vi fikk utsyn nedover i retning mot Vaksdal og Veafjorden. Ganske stille og fint her oppe, så vi koste oss med litt sjokolade og "rett-i-koppen" mens vi nøt de siste strålene fra sola før den forsvant bak Gulfjellet.

Nedrennet ble nok en gang en stor opplevelse! Silkeføre, særlig når vi kom litt ned i hellingene igjen. Ganske så bratt og ulendt flere steder, noe som satte skiferdighetene på flere store prøver. Perfekt styresnø og kanonforhold for å lære seg å mestre nedrenn fra bratte vestlandsfjell!

Yr.no melder kaldt og vinterlig også i kommende uke, så om dette vedvarer, så blir det nok en tur hit neste søndag og!

Noen bilder fra turen: