Siste helgen i august ble Hardangervidda Marathon arrangert. Jeg var assistent og langet drikke i den bratte og tøffe stigningen som går fra Tveit inne i Simadalen og opp til Istjørna på snaufjellet mellom Store og Vetle Ishaug. Bakken er 3,7 km lang, 975 høydemeter og har en stigning på 26 prosent! Etter endt oppdrag forlot jeg maratonløperne og fortsatte turen i langt flatere terreng langs stien til Rembedalsseter.

Krysset elva fra Skytjedalsvatnet og videre opp stigningen til Storhaugen. Her går stien helt på kanten av stupet ned mot Simadal, og utsikten ned i dette svært dramatiske landskapet kan ta pusten fra noen og enhver; storslagent! Gikk videre i lett terreng over Torkjelshøgda og videre mellom Skoranuten og høyde 1269 fram til punkt med flott utsikt til Hardangerjøkulens lengste brearm; Rembedalskåka.

Det har mange ganger vært sterke naturkrefter i sving i dette området. I en artikkel fra Statkraft beskrives flom fra bre, også kalt jøkulhlaup. Folk i Simadalen var i tidligere tider vant til flom hver sensommer, når smeltevannet løftet opp Rembesdalskåka og rant ned i Rembesdalsvatn, som flommet over. En voldsom flom i 1893 forårsaket store ødeleggelser og førte til at det i 1899 ble skutt ut en 380 meter lang tunnel som avløp for vannet. En tilstopping av tunnelen førte i 1937 til en ny, stor katastrofe. I løpet av fire-fem timer rant 12 milliarder liter vann ned i Simadalen og tok med seg hus og jorder og raserte hele dalen. I 1938 sto en ny tappetunnel som senket vannstanden i Nedre Demmevatn ferdig. Siden den gang har det bare vært pytten igjen av Nedre Demmevatn. Mindre vannmengde, i tillegg til magasinet i Rembesdalsvatn, gjør at det aldri har vært noen fare for en ny storflom. 

NRK har laget en artikkel som beskriver hendelsen og andre jøkulhlaup i Norge.

På returen valgte jeg en annen sti ned igjen i dalen; fulgte den såkalte Bispeveien som går ned bratthenget under Storhaugen. Stien er nok ikke veldig mye brukt, den er heller heller ikke merket og det kan være vanskelig å se hvor den tar av fra hovedstien. Tråkket går forbi en knivskarp pinakkel som står igjen i den bratte lia; antar det er denne som har fått navnet "Pikkenollen" på kartet. :-)

Bilen var parkert helt nede ved Sima kraftverk, så det ble en drøy tur på over 6 km langs veien ut gjennom dalen igjen; totalt snaut 27 km.

Kart:

Noen bilder fra turen: