Høstferien 2019 startet med strålende flott vær; nysnø i fjellet, nesten skiføre! Men veiene var heldigvis fri for snø, med unntak av noen få partier over Valdresflya.
Vi startet med en tur på Vålåsjøhøene på søndag, håpte å få sett moskus, men det eneste vi fikk øye på var en rekke spor i nysnøen. Likefullt, nydelig vær og flott usikt i alle himmelretninger. Også til Galdhøpiggen som er lett synlig i sør, snaut 90 km i luftlinje unna. Et av målene denne uken var å komme oss på Galdhøpiggen sommerskisneter (GPSS) på Vesljuvbrean, bilen var fullpakket med skiutstyr og gutta var superklar for å få testet skiene etter sommeren. Og da finværet holdt seg til mandag ble det grytidlig avreise med kurs for GPSS. Kom fram etter ca. 2 timers kjøring, akkurat i tide til at anlegget ved Juvasshytta åpnet kl. 9.
Ganske mange alpinister på plass i bakken, minst 90 % av dem var der for å delta på treningssamlig med klubbene sine; mange norske klubber og nesten like mange svenske. Deler av bakken var stengt for trening, men det var mer enn nok igjen for oss å kjøre på. Fikk til og med testet ganske så urørt pudder da vi gikk opp på Galdhøe og kjørte ned bratthenget mot anlegget igjen. Litt tynt med snødekning utenfor breen, så det skrapte litt i stein her og der uten at skiene fikk for stygg medfart.
Vi brukte dagen i bakken maksimalt, og avluttet med en liten runde bort til 2238 varden før siste nedrennet. Slitne bein i bilen hjem igjen, men veldig god stemning. Selv følte jeg at dagen på ski sammen med ungdommen hadde vært som å ta en diger slurk av ungdomskilden, slik det ofte kjennes etter sånne skiturer.
Oppdalstur i gråvær neste dag, og på vei over Hjerkinn fikk vi øye på en enslig moskus like ved veien inn til Snøheim. Vi svingte innom og fikk tatt dyret nærmere i øyesyn; særlig spennende for den av oss som ikke hadde sett moskus før.
De neste dagene gikk vi et par turer i nabolaget; fikk sett en flott ørn like over hodene våre, uten at vi fikk knipset den. Vi plukket med en del moskusull fra busker og kratt som vi renset om kveldene; kanskje blir det nok til en moskuslue en gang? Moskusulla er enestående; 8 ganger varmere enn saueull!
Den siste dagen tok vi turen til Kongsvoll, håpte å få sett mer moskus og kanskje reinsdyr. Ganske bra vær og god stemning. Oppe på flyene mellom Kolla og Nystuguhø fikk vi først øye på en flokk moskus på den andre siden av Kaldvella. Deretter fikk vi øye på reinsdyr, først bare et par stykker før vi oppdaget at hele fjellsiden rørte på seg; en enorm flokk villrein som en oppsynsmann sa kunne være på over 500 dyr. Vi gikk gradvis nærmere og knipset utallige bilder; spennende å se hvordan reinsbukkene stadig vekk stanget de imponerende gevirene sammen og småsloss. På veien tilbake gikk vi først rett på en mindre reinflokk, 20-30 dyr bare 50-60 m unna. Da disse løp bort skremte de opp en flokk ryper, og rett over hodene svevde en flott ørn. Fullklaff!
Og som om ikke det var nok, på vei ned gjennom bjørkeskogen til Kongsvoll igjen støtte vi på en moskus som stod midt i stien, sikkert ikke mer enn 50 m unna. Spennende! Da vi skulle omgå den gikk vi like godt på en til inne i bjørkekrattet. De virket ikke til å bry seg noe særlig om oss, så vi kom oss trygt ned igjen - med flotte dyrebilder lagret både på netthinnen og på kamerabrikken.
Bilder fra høstferieuken:
