Vårdager på fjellet i fint vær slår det meste. Fauna og flora våkner til liv igjen etter vinterdvalen og noen dagers miniferie på denne tiden av året er vel anvendt tid. Det er mye å finne på, selv om langtur i høyfjellet ikke alltid er like fristende på råtten vårsnø. Da er det mer spennende å gå turer i skog og i bart lende og se etter fugler og blomster, isgang og smeltevann. På denne tiden pleier den nydelige fjellblomsten Mogop å være på sitt fineste, og man trenger ikke lete lenge etter flotte eksemplarer.
Årets 17. mai ble feiret med en liten fjelltur i nydelig klarvær på Dovrefjell. Vi gikk ikke lenger enn opp på ryggen av Vålåsjøhøene. Høyden på disse høene er ikke mer enn ca 1400 moh, småtteri målt mot stortoppene rundt. Men utsikten en klarværsdag er det fullformat over. I nordvest breier Sønhetta seg, i sørøst troner toppene i Rondane og i sørvest kneiser selveste Galdhøpiggen med sin kjente profil. Man får lett følelsen av å stå på Norges tak.
Med flagget i sekken og utsikt mot Snøhetta, dronningen på Dovrefjell, kom tankene helt av seg selv inn på den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814; Enige og tro til Dovre faller. Eden ble avlagt som et løfte da representantene på Riksforsamlingen på Eidsvoll i mai 1814 dannet brorskapskjede og ropte «Enige og troe indtil Dovre falder!».
Luftforsvaret var også på plass!
Noen bilder fra turen:
