I slutten av juni drog vi nok en gang over Sognefjellet til hytta på Hjerkinn. Planen var å gå på Gravskardhøgda og eventuelt noen av toppene rundt. Været var aldeles utrolig fint; varmt, vindstille og sol fra skyfri himmel.
Vi drog ned til Straumbu i Atndalen fredag ettermiddag (26.6) og gikk fra bilen litt over kl. 16. Vi fulgte T-merket sti som går herfra over til enten Breisjøseter eller Flatseter. Sekkene var relativt tunge - pakket for overnatting - men det gikk greit oppover den bratte lien fra Straumbu. Oppe på snaufjellet åpner terrenget seg opp og ved Indre Kampen (1243 moh) dukker Gravskardhøgda (1767) opp som en lang fjellrygg til høyre med Skjellåkinn (1707) og Eriksrudhø (1535) til venstre.
Vi gikk rolig innover og tok flere pauser i det varme fine været. Innunder Eriksrudhø deler stien seg og vi tok av mot høyre i retning Breisjøseter. Stien går relativt flatt innover men krysser to mindre bekkedaler (Hyrsbekken) før det går bratt opp mot selve Gravdkardet (1482).
Ved inngangen til skardet der det begynner å flate ut, fant vi en fin plass til teltet på en myk gressbakke. Plassen var perfekt; en liten bekk rant like ved, sola stod fint inn nesten fram til kl 23 og teltet låg i skygge til godt over kl. 08 om morgenen!
Etter en god middag gikk vi inn for å se på fangstanlegget for rein som er laget til øverst i skardet. Det var laget til ledegjerder av stein på begge siderav en sirlig murt dyregrav.
Deretter ruslet vi oppover ura mot Skjellåkinn. Et sykke opp delte vi oss, jeg gikk opp på toppen mens Rune gikk ned igjen og tok peiling på Gravskardhøgda. Jeg fikk med meg solnedgangen fra Skjellåkinn; et imponerende skue med blåne på blåne mot en rødfaget kveldshimmel. Ca. kl. 24 var jeg nede ved teltet igjen. Mørkt var det ikke, nesten vanlig dagslys.
Etter noen timer på puten, stod jeg opp igjen og kom opp på toppen av Gravskardhøgda litt over kl. 05; solen sto da allerede høyt på himmelen. Været var perfekt, vindstille og ikke en lyd å høre. Rune hadde vært på toppen fram til kl. 02 og fikk med seg det flotte fargespillet på himmelen i nordøst.
Etter et liten blund i teltet, sto vi opp i åttetiden og etter forkost tok vi ned teltet og labbet i vei mot Eriksrudhø. Herfra er utsikten mot Rondane i vest enda mer imponerende enn fra de to andre toppene. Man får også et glimt av Digerronden og begge toppene på Midtronden.
Vi kom ned igjen til bilen omtrent akkurat et døgn etter at vi startet, fremdeles i et nydelig sommervær!
Kart:
Noen bilder fra turen (de 8 første er telefonbilder...):
