Stri vind på Mykkeltveitveten
Etter dager med fine forhold på lokale fjell var det tid for en litt større tur, denne gangen til Mykkeltveitveten, som vi har vært på mange ganger før. Som vanlig valgte vi ruten fra Evanger. Dagen startet lovende, 10-15 kuldegrader og blå himmel. Betydelig mindre snø enn det har vært her på tidligere turer, ikke så veldig mye mer enn 50 cm i terrenget oppover langs veien. Vel oppe på Mykkeltveit traff vi på de nye eierne av gården og slo av en hyggelig prat. Artig å se at unge folk satser på en framtid her oppe.
Fulgt et skispor gjennom skogen på fint føre. Her nede var det stille og fint, men vi kunne se at vinden begynte å friskne til, spesielt oppe i høyden, på snaufjellet. Snøfokket sto rykende ut fra kanter og egger og oppe i Belaskaret begynte vi å kjenne vinden godt i kroppen. Vinden feide bort løssnøen og etterlot et glasshardt skarelag, faktisk mer blank is enn skare. I tillegg la det seg en del fokksnø i lehengene. Skifellene hadde flere utsatte steder problemer med å få feste. Vi forsøkte å ta av skiene og sparke oss oppover med støvlene, men det var ikke særlig bedre. Stegjern hadde vært kjekt å ha på isen oppover. Men vi kom oss da opp til slutt. Kort stopp i le av varden før returen. Iskald og skikkelig stri vind.
Første del av nedrennet til Belaskaret ble en lite trivelig isdans; bare å safe ned og unngå fall. I et leheng men en del vindbåren fokksnø, testet vi snøen litt. Trampet litt med skiene øverst, og løste raskt ut et lite flakskred. En klar advasel om å holde seg unna løssnøen i lehengene.
Men fra Grautaleitet og Orrleiken var snøforholdene veldig gode! Til tross for relativt lite snø og mye terreng, ble det et flott nedrenn gjennom skogen. Suste forbi gårdsbruket og fortsatte nedover på begge sider av veien. Tok inn på gamle Mykkeltveitvegen og fulgte denne ned til Veslevegen og tilbake til parkeringen.
Totalt vel 14 km og ca 1200 hm.
Kart:
Noen bilder fra turen:
