Austerskogvatna
Endelig ble det tur til Kirkenes! 
Veldig fint å besøke familie som har flyttet opp hit. Helt ukjent del av kongeriket for oss, men for et flott område! Og for et sommervær! Startet oppholdet med guidet tur til noen av åsene rundt byen. Mange merker etter andre verdenskrig; bunkere, festningsverk og et flyvrak. Ble også en herlig sykkeltur gjennom bjørneland sørover langs Pasvikvassdraget til Svanvik. Nærværet til den russiske grensa er også spesielt. Båttur med Barents Safari opp Pasvikelva til Boris Gleb med servering av kongekrabbe helt på grensa var en opplevelse. Likeledes turen over Norges eldste fjell til Grense Jakobselv med bading på den nydelige sandstranden der var spesiell.
Flott strand i Grense Jakobselv
Håkon og Chilli. Snøhotellet i Langfjorden i bakgrunnen.
På grensen mellom Norge og Russland
Til Øretoppen og partisanhula
Ingen prangende og høye fjell her oppe, men endeløst mye flott natur og muligheter for utallige fotturer i fjellene rundt Kirkenes eller i furuskogene lenger sør i Pasvikdalen. Høyeste fjellet i Sør-Varanger kommune er Gáranasčohkka, 497 moh, beliggende helt nordvest i kommunen, vest for Bugøyfjorden. Til sammen er det i følge Wikipedia, 16 topper i kommunen over 400 meter. Dagens turmål var Øretoppen (Bealját), som med sine 465 moh er nr. tre på listen. På kartet er de fleste stedsnavn oppført på norsk og samisk. Ord som går igjen er typisk jávri som betyr innsjø, tjern, várri som betyr fjell og čohkka som betyr tind, topp.
Vi kjørte østover på E 105 mot grensestasjonen på Storskog og tok ved Elvenes inn på Fv 8110 mot Jakobsnes og Ropelv. Det siste stykket mot parkering ved Lille Ropelv er det grusvei. Vi parkerte på stor tilrettelagt parkeringsplass et par hundre meter før skiltet som viser hvor den T merkede stien til Øretoppen tar av. Stien starter opp bjørkeskogen gjennom et hyttefelt med spredt bebyggelse. Den fortsetter over en liten høyde, dels på fine svaberg, og videre forbi noen idylliske vann. Videre opp gjennom glissen bjørkeskog fram til høyfjellsterreng uten særlig vegetasjon, selv om høyden over havet ikke er særlig mer enn 150 meter. Fine partier med lettgått svaberg. En del steinblokker av ulik størrelse ligger spredt utover i terrenget.
Etter ca 4 km snor stien seg gjennom et lite dalføre på østsiden av Geithøgda (320 moh) og fortsetter ned mot Austerskogvatna. Flott utsikt mot flere flotte fjellvann på begge sider av stien. Irrgrønne myrdrag strekker seg oppover mot Øretoppen som vi nå får øye på mot øst, et vakkert skue. Her måtte vi bare stoppe litt opp, en nydelig og fredelig plass. Og ikke minst, søte solmodne multer på myrene.
Fra Austerskogvatna er det ca 2 km og ca 275 høydemeter igjen opp til varden på Øretoppen som vi nådde etter ca 7 km. Flott utsikt! Fra toppen fortsatte vi ca 2 km i lettgått terreng over svaberg og lyng og forbi flere småvann mot partisanhula. Et enslig reisndyr sto på toppen av en naken kanus og holdt øye med oss. Partisanhula ble brukt av tre nordmenn som i slutten av august 1944 ble satt i land på oppdrag av den Sovjetiske Nordflåten for å overvåke den tyske aktiviteten i området og rapportere tilbake til etterretningsbasen i Murmansk. De bodde i den trange hula fram til Sør-Varanger ble befridd 25. oktober. De tre partisanene valgte å ikke fortelle om det de hadde vært med på, og historien forble ukjent helt til den siste overlvende fortalte om det de hadde opplevd til NRK journalisten Morten Jentoft i 2004, og historien ble fortalt i boka "Mennesker ved en grense". På bakgrunn av denne historien samt stedsangivelser fra den siste gjenlevende, ble hulen gjenoppdaget i august 2005. NRK har lagt ut et radioprogram om hendelsene som utspant seg her i 1944. Hula ligger inn under en klippe, bak store nedraste steinblokker. Den er trang og man må krype ned i den. Veldig spesielt å sitte nede i hulen og prøve å forestille seg hva som skjedde her.
Solvarme multer og blåbær på myra
Fulgte samme vei tilbake. Det er mulig å gjøre dette til en rundtur, et slikt alternativ er finnes på denne lenken. Knusktørt i terrenget etter uker med varmt vær. Varmt og nydelig også denne dagen, så vi stoppet opp ved et av de mange vannene langs stien, og tok en forfriskende dukkert. Soltørket oss på et svaberg i den varme brisen.
Nede ved Austerskogvatna traff vi på en multeplukker med fulle spann. Vi plukket med oss litt i en pose som vi laget nydelig multekrem av da vi kom tilbake.
Til sammen ca. 16,5 km og drøyt 800 hm.
Kart:
Noen bilder fra turen:
