Det går unna innover Unndalen!
Sykkel-uke på fjellet, grussykling! En lenge planlagt tur. Håkon hadde kommet ned fra Kirkenes. Sykler og mekkeutstyr ble tatt med sammen med ambisjoner om i alle fall en langtur. Tour de Dovre sto øverst på listen. Men på Dovrefjell og omegn er mulighetene mange, nærmest uendelige. Vi sjekket beskrivelser og kart grundig før avreise, spesielt digitale karttjenester der man kan svitsje til flyfotovisning, viste seg å være svært nyttig. Det er slett ikke alle traktorveier mm som er tegnet like tydelig inn på kartet, men på flyfoto dukker det opp mange veier hvor det stort sett går fint å sykle. Så vi hadde et par solide langturalternativ i bakhånd i tillegg til TdD.
De første dagene ble brukt til sykling i området rundt Hjerkinn fjellstue. Et par Strava KOM'er ble det på Håkon som hadde mye overskudd i beina etter mye hard sykling i Finnmark i sommer, bl.a. både 150 km og 300 km i Offroad Finnmark i juli. Og i tillegg måtte syklene få en skikkelig service. Drivlinje, lager, hjul mm fikk smøring og kjærlig ettersyn. Og det vi hadde behov for av deler mm fikk vi stort sett tak i på VPG på Oppdal.
På vei oppover vakre Vinstradalen
Vinstradalen og Orkelsjøene, tirsdag 27. august
Været var litt usikkert, men et par dager stakk seg ut med brukbare varsler, noe som måtte utnyttes. Det ble derfor først en lengre tur med utgangspunkt fra Oppdal sentrum. Planen var å sykle opp Vinstradalen og se om det var mulig å komme seg over fjellet og ned til Fundin hvor vi ville møte på god vei igjen.
Etter å ha syklet noen km på fin sykkelsti langs E6 til Driva tok vi fatt på stigningen opp Vinstradalen. Nå ventet mer enn 2 mil og ca 800 høydemeter stort sett sammenhengende stigning, hovedsakelig på Vinstradalsvegen. Veien går omtrent rett sørover, været var nydelig og sola varmet akkurat passe i den litt kjølige morgenluften. Litt opp i dalen krysset vi på Moabrua over et heftig og trangt gjel. Videre oppover forbi mange flotte sætrer. Vi stoppet ved nydelige og idylliske Ryphusan, ca 1100 moh. Nå var vi ferdig med den verste stigningen, bare et kort parti opp gjennom Veslvonskardet gjesto før vi rullet inn til veiens ende ved Veslvonlægret, 1230 moh, ca 28,5 km fra Oppdal sentrum.
Noen serpentiner opp gjennom Tronget før ankomst Ryphusan
Veslvonlægret next
På vei over fjellet
Vi trillet for det meste syklene den ca 5,7 kilometer lange turen over fjellet - med turens høyeste punkt 1345 moh - ned til Karilægret, 1030 moh, ved Unndalsvatnet. I sørenden heter det langstrakte vannet Fundin. Ved Karilægret møter vi på Unndalsvegen. Fortsatte på denne forbi Unndalshytta til nordenden av vannet og videre opp til Storvollen. Videre nordover på nydelig grusvei, nesten som asfalt. Og med frsik vind i ryggen gikk det bokstavelig talt unna gjennom den vakre Unndalen fram til krysset hvor vi møter på Orkelsjøvegen som kommer opp fra Oppdal. Vi måtte stoppe flere steder for å ta inn den vakre naturen. Elva Unna slynger seg gjennom dalbunnen og i bakgrunnen ruver Brattfonnhøa (1676) og Lertjønnkollen (1674).
Ved Storvollen. Unndalsvatnet i bakgrunnen
Ved Orkelsjøen (1058) hadde vi egenlig planlagt å snu. Men lysten på å sykle videre langs Veslorkelsjøvegen ble for stor. Det er ca 30 km t/r inn til Vesle Orkelsjøen (1010 moh), og veien går gjennom et urgammelt og mosegrodd landskap i en halvsirkel rundt nordsiden av Stororkelhøa (1524). Det er småkupert, men stort sett lettsyklet. Like før ankomst ved Orkelsjølægret er det en bratt kneik på ca 100 høydemeter før det går nye 100 høydemeter ned til Orkelsjølægret.
Vesle Orkelsjøen i sikte
Tilbake ved Orkelsjøen startet vi på den 7-8 km lange slake oppstigningen langs Orkelsjøvegen over Olmflya. Fra det høyeste punktet på ca 1215 moh, går det bratt nedover Ålmdalen. En sammenhengende 12 km lang utforbakke tok oss 650 høydemeter ned igjen til Oppdal. Best å ikke gi full gass nedover, flere steder var det løs grus og en del vaskebrett som nesten ristet styret ut av hendene. Vel nede i sentrum avsluttet vi med en liten runde slik at turen akkurat bikket 100 km. Til sammen ble det ca 1850 høydemeter.
Tour de Dovre, onsdag 28. august
Klar for ny tur neste dag, ikke like fin sol, men ok værmelding. Ved Hjerkinn fjellstue valgte vi den opprinnelige TdD traseen over Kvitdalen. Litt stigning opp fra fjellstua før bratt nedkjøring til idylliske Søre Kvitdalsvatnet. Deretter et kort parti på ca 1,5 km med litt teknisk stisykling før man kommer inn på grusvei igjen og bratt nedkjøring til Borkhus. Etter noen hundre meter på asfalt går ruta videre inn på gruslagte Baksidevegen ned til Brohaug før den følger Fylkesvei 29 til Folldal. Et enklere alternativ (TdD Junior) er å følge Fylkesvei 29 hele veien fra Hjerkinn ned til Folldal.
Kort stopp på Coop i Folldal med påfyll av litt mat og drikke før vi fortsatte sørover på asfalterte Fylkesvei 27 fram til Fallet hvor grusveien gjennom Grimsdalen tar av. Her venter et nydelig stykke sykkelvei. Lett stigning opp gjennom glissen furuskog i starten før det flater ut innover den vakre, vidstrakte Grimsdalen. Flott utsikt mot Rondane i sør. Svak motvind og tunge bein gjorde turen innover seig nok for min del, så det ble en kort, men deilig stopp i veikanten ved Grimsdalshytta, ca 18 km fra Fallet. Videre vestover skifter Grimsdalen karakter, det blir trangere og brattere fjellsider og det stiger litt oppover forbi Verkjessætre. Et par regndråper kom susende, men det ble heldigvis ikke noe mer. Veien forlater etter hvert elva Grimse og her starter en bratt ca 2 km lang motbakke som byr på ca 120 høydemeter. Stigningen fortsetter i langt slakere terreng videre opp til Vegaskillet før det bikker utfor ned mot Gudbrandsdalen. Utforkjøringen starter på grus, men etter hvert inn på fast dekke. De ti kilometrene fra 1150 moh ned til 530 moh var unnagjort på noen få minutter.
Videre i småkupert terreng langs Øvrebygdsveien ca 12 km fram til Dombås hvor vi var innom Holum Sport for å fikse litt på en av syklene. Som vanlig super service. Nå gjensto bare siste etappe opp på fjellet igjen. 300 høydemeter stigning i løpet av 6 km ventet. Bakken starter bratt på asfalt opp gjennom et boligfelt før det blir slakere, men på dårligere dekke, stedvis ganske grov pukk. Håkon forsvant fort oppover, jeg gikk mer over i krabbefart. Men det er jo bare å tråkke, så kommer man til slutt opp. Ved Fokstua fjellstue var stigningen for det meste unnagjort og nå gjensto bare sjarmøretappen langs gamle kongeveien tilbake til start.
Til sammen 128,5 km, 1700 hm og ca 5 1/2 time sykling. Håkon gjorde unna turen en liten halvtime raskere enn meg.
Foran oss venter nedkjøringen til Gudbrandsdalen
I tillegg til normalruta (som vi syklet) og Junior varianten (ca 123 km, 1500 hm), finnes det også en Senior variant som i tillegg sveiper innom Einunndalen. Denne ruten er på 186 km og 2900 hm. Mer om de ulike alternativene på denne lenken.
Vinstradalen og Orkelsjøene: Rute og høydeprofil:
Tour de Dovre: Rute og høydeprofil:
Noen bilder fra turen:
