Vestre Austanbottstinden

På Vestraste Austanbotntinden (2020)

Dagen etter den episke turen til Stølsmaradalstinden ville vi avslutte helgen med å ta en nærmere kikk på ruten opp til Store Austanbotntiden. Med på kjøpet fikk vi da besøkt både Vestraste Austanbotntinden, (Austanbotntinden V2) 2020 m og Vestre Austanbotntinden, (Austanbotntinden V1) 2100 m. Parkerte ved Berdalsbandet i nærheten av bompengestasjonen på Tindevegen. Vestre Austanbotntinden er lett tilgjengelig fra herfra. Toppen markerer slutten på den enkle fotturen og begynnelsen på den mer luftige klyveturen mot Store Austanbotntinden. Turen opp følger i grove trekk grensen mellom Luster og Årdal kommuner.

Berdalsbreen, Soleibotntindane og Store Ringstind

Lettgått i starten der stien starter sørover fra Berdalsbandet før den svinger seg vestover med kurs mot ryggen opp mot Austanbottstindene. Fott utsikt både sørover mot Søre Austanbottstinden og nordover mot Soleibotntindane, Store Ringstind og Berdalsbreen. Vi valgte å holde oss på venstre kant av ryggen oppover, ut mot Berdalsbreen. Her var det storsteinet ur som var lett å gå i. Flott utsikt mot tinder og breer. Enkelte steder opp til de to vestre Austanbottstindene er det noen enkle opptak her og der, men ikke noe luftig. Gøy å stå på toppen av den stupbratte renna ned mot Berdalsbreen, hvor enkelte dundrer ned på ski under gode forhold på vinteren. I bratteste laget for oss.

I skaret mellom Store Austanbotntinden og Store Ringstinden, Ramnaskardet, stikker det opp en liten mørk pinakkel som heter Ramnaskardpinakkelen (1940) i fjelldatabasen.no. Den har også det artige navnet "Slingsbys sengestolpe".

Et taulag på toppen av Store Austanbotntinden 

Vel oppe på Vestre Vestre Austanbotntinden (2100), fikk vi øye på et taulag oppe på toppen av Store. Vi benket oss ved varden og fulgte med på ruten de valgte ned igjen. Først over puklene på toppeggen, deretter ned mot svaene og videre langs kanten ned til salen med eggen mellom Store og Vestre. Vi studerte ruten deres og tok bilder for å kunne studere ruten i detalj senere. Mens de foretok sin nedstigning tok vi en liten tur ned klyvepartiet fra Vestre. Det var ikke spesielt utfordrende, men nede på eggen under, valgte vi å ikke fortsette, men gikk heller opp igjen til varden på Vestre. Vi hadde verken tau eller noen sikringsmidler med oss, noe vi tenkte kunne være kjekt å ha meg seg, spesielt oppe ved den eksponerte varden på Store Austanbotntinden.

Slo av en lang prat meg gjengen som nå hadde kommet seg ned fra toppen. De kunne fortelle at vi neppe ville synes noen partier videre opp mot toppen ville være noe særlig vanskeligere enn den klyvingen vi hadde gjort opp og ned fra Vestre. Greit å vite at det for det meste er grei klyving til topps, men at det likevel vil være fornuftig å ha med et tau og noen sikringsmidler. Vi utvekslet også kontaktinformasjon slik at vi kunne dele bilder i etterkant.

Store sett fra Vestre Austanbottstinden	Klyvingen vår ned fra Vestre Austanbottstinden	Klatrelag på vei ned fra Store

På vei ned igjen fra fjellet ble det lagt planer for neste års tur til topps på Store Austanbotntind. Litt klokere både mtp ruten opp og behov for sikringsutstyr, og veldig motivert for et toppstøt i 2025. Svingte til slutt innom toppen "Sørøst for Berdalsbandet" (1483) på veien ned igjen.

Gårsdagens sol og blå himmel var byttet ut med grå skyer, men heldigvis lite vind. Og skydekket holdt seg stort sett over toppene.

Ellers er det litt forvirrende hva som er korrekt navn på tindene vi besøkte på dagens tur, Norgeskart bruker navnet Austanbottstindane, fjelldatabasen bruker Austanbotntindene. Uansett et nydelig fjellparti!

Kart:

Høydeprofil mm:

Noen bilder fra turen: