Håkon på Finnbufjellet

Drøyt 6 mnd siden siste vårskitur i Jotunheimen hadde snøen igjen lagt seg djup nok til at skiene kunne finnes fram. Rekordtidlig for min del, topptur med ski i november er ikke vanlig kost.

Etter forlokkende rapporter om flotte forhold på Finnbufjellet i Myrkdalen på toppturgruppen og på Instagram, var det bare å pakke og dra tildlig lørdag morgen. Parkerte ved samecampen på ca. 750 moh langs riksvei 13 over Vikafjellet hvor det allerede var mange biler. Her møtte vi Gullfjellskongen Vidar Bruvik som vi slo følge med. Han gikk 137 skiturer sist sesong, og var fornøyd med å starte ny sesong allerede 21. november.

Henrik og Håkon over Veafjorden

Skituren til Finnbufjellet dagen før ga mersmak, men det er langt å kjøre til skikkelige snøforhold, så i dag ble det heller en tur inn på Osterøy. 

Parkerte på ca. 350 moh ved "Båtaleitet" etter å ha fulgt fylkesvei 360 fra Osterøybroen inn til Bruvik og videre opp svingene gjennom Bruvikdalen (Trollskaret). Fulgte godt merket sti herfra skiltet Rispingen og Olsnesnipa. Nydelig og veldig lettgått terreng. Alle småtjern og myrer var frosset etter de siste dagers kulde, deilig gå slippe søle og skitt på støvler og klær. 

Gygrekjeften på Lihesten i Hyllestad

Parkerte på merket parkeringsplass ved Lekva, et par kilomenter vest for Hyllestad sentrum. Nydelig høstvær ved avreise hjemmefra, men omtrent fra Sognefjorden og nordover startet et tåkebelte som så ut til å bli tjukkere og tjukkere jo lenger nordover vi kom.

Forsvarets anlegg på toppen av Dystingen

Startet turen til Store Dystingen (eller Dustingen som fjellet også kalles) ved Fosse kraftstasjon. Fulgte halvdårlig sti opp gjennom bjørkeskog på vestsiden av Fossegjelet. På ca. 750 moh fulgte jeg en trasé som var merket med lange stikker helt opp til toppen. Fint og lettgått terreng; mye berg og sva og massevis av grunne småvann.

Slett på toppen av Sletthøe

Tok av fra RV 29 på Dalholen i retning Einunndalen. Etter ca. 500m fortsatte vi rett fram i veikryss (mot nord), gjennom et hyttefelt og parkerte ved Nordli. Herfra på fin sti gjennom svært lettgått terreng mot Vardhøe. Først gjennom glissen bjørkeskog, deretter i åpent og flott lende. Stien vi fulgte (dyretråkket) holdt seg på vestsiden av Sletthøtangen og Storskardskollan i retning Sletthøe. Terrenget stiger slakt og jevnt oppover og høydemetrene merkes knapt.

Utsikt fra Keipen ned mot Esefjorden, Balestrand. Vangsnes på den andre siden av fjorden

Etter den flotte turen til Gygrekjeften på lørdag, satte vi kursen mot neste turmål; Bjørnabreen og Keipen. Mørket kom på oss, så vi overnattet i telt langs veien, ca. 3 mil før Balestrand. Våknet søndag til supert høstvær; alle tåkeskyer var borte, himmelen var absolutt skyfri og fjorden var speilblank. Ca 10 min kjøring forbi Balestrand fant vi avkjørselen til Dalsdalen ved Sværafjorden. Fulgte den svingete grusveien til veis ende; ca. 300 høydemeter og noen km oppover. Natten hadde vært kjølig, for her var det kuldegrader og rimfrost.

 

Lettgått innover de første frosne myrene. Etterhvert dreining mot nord og oppover på fin sti gjennom høstgul bjørkeskog og lyng full av blåbær til vi kom fram til hytta med det stilige navnet "Påfunn", 580 moh. Varmt og fint i sola!

Vider i tiltagende bratt terreng til vi etter ca. 2 timer ankom en åpen nødbu kalt Erlingbu ved Dalsdalsvotni på ca. 1070 moh. Flott utsikt ned i Dalsdalen, mot fjorden og opp not Keipen og Bjørnabreen.

Herfra videre i mer sørlig retning langs rødmerket sti. På ca. 1300 moh tok vi av fra stien og valgte en mer direkte rute opp mot toppen av Bjørnabreen. Dette alternativet støter på en litt bratt hammer som kan klyves på flere steder. Til slutt over øvre del av breen til toppunktet Vest for Bjørnabreen på 1464 moh. Absolutt vindstille og klarvær så godt som i alle himmelretninger. Prima utsikt ned mot Sognefjorden og dens mange armer og til alle de flotte fjellene rundt Jostedalsbreen og i Sogn ellers, også bl.a. Hurrungane hvor Storen alltid stikker seg ut.

Fra toppunktet tok vi avstikkeren ned til Keipen (1427 moh); med steile stup på flere kanter. Super utsikt ned i Esefjorden.

Retur samme vei som vi kom opp. Flotte forhold, men stedvis noe rim og is på stein og berg i skyggepartiene. Nede ved bilen igen etter ca. 7 timer. Totalt omlag 16 km og drøyt 1300 hm.

Kart:

Bilder fra turen:

På toppen av Snøhetta

Sommeren 2015 føyer seg pent inn i rekken av kjølige og grå. Turen til Stortoppen ble også av det kalde og hustrige slaget. Allerede ved foten av fjellet kom snøbygene drivende. Men mellom bygene stakk sommersola igjennom og varmet godt.

På den store fonna opp mot toppen tettet det seg til med skikkelig snøvær. Vi kom likevel opp og fikk se litt av den storslagne utsikten gjennom sprekkene i skydekket. Det vinterlige været innbød til snøballkrig og fekting med meterlange istapper, vi fikk mer følelsen av å være på påsketur enn julitur der den kramme snøen knirket under skoene. Men kjekt var det likevel; dette ble en tur som stakk seg ut fra mengden og som kommer til å bli husket.

Fra shuttlebussen på vei tilbake til Hjerkinn kom vi tett på en flott og fotogen moskus som likte å vise seg fram!

 

Bilder fra turen:

Underkategorier

Fjellturer; bilder og beskrivelser fra diverse fjellturer vi har vært på. Kun sporadisk oppdatert for tiden før høsten 2007!

"Hver gang når jeg atter nærmere meg fjellene, breene og tindene, skyter livsmotet nye skudd og alt det der nede blir bare kvalm slapphet"
- Fridtjof Nansen, «Friluftsliv» 1916

Ferieturer; bilder og beskrivelser fra ferieturer året rundt!

 Bilder om omtale av noen turer vi har gjort til noen større byer rundt omkring