Nysnø på Steinhøa

Høstferien 2013 startet litt grått, men avslutningen ble flott og sommerlig varm! Det ble ikke så mange turene, men vi fikk da gått på en ny topp - Steinhøa (1610 moh). Dette fjellet ligger lett tilgjengelig fra veien som går gjennom Einunndalen, men været vi hadde på vår tur var hustrig med isende kald kuling fra nord og litt snø. På toppen var det tåke, så utsikten fikk vi ikke noe særlig ut av.

Dyrhaugstindane og Dyrhaugsryggen

Etter overnatting i utløpet av Ringsbotn hvor vi ankom utpå kvelden lørdag 7. september, la vi i vei oppover Dyrhaugsryggen i 9-tiden søndag morgen. Oppe på Øvre Dyrhaug (ca. 1400 moh) møtte vi på stien som kommer fra Turtagrø. Herfra går det jevnt videre oppover i grov steinur til ryggen smalner av opp mot Nordre Dyrhaugstind. Utsikten ned dalene er imponerende; bratte stup, hengende breer og Hurrunganes ville fjell på alle kanter. Skagastølstindane dominerer i øst og Lauvnostinden, Soleibotntind, Store Ringstind og Austabotntind ruver mot vest. Dype daler 7-800m under oss skjærer inn på begge sider.

Laurdalstind

Lørdag 10. august kom med varmt og solrikt vær, og vi var klar for en tur til spenstige og flotte Laurdalstind (1307 moh). Fergen gikk fra Gjermundshavn kl. 9 så vi var rimelig tidlig på plass på parkeringsplassen ved Skolten i Muradalen.

Stien oppover den bratte lien mot Store Laurdalen går på høyre side av Laurdalselva som renner friskt nedover glatte svaberg. Det kan være litt vanskelig å finne starten på stien, men når man kommer litt opp i lia, er den merket med en rekke mindre varder, røde stikker og røde malingsflekker på steiner. I overkant av en liten granskog er det endatil satt opp noen stiger samt lagt ut tau som forenkler forseringen av noen bratte og sleipe opptak.

På Galdhøpiggen

Finværshelgen 23. - 24. august ble det endelig tur til Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen på 2469 moh. Etter litt lang tur via Vangsnes - Hella (Gudvangatunnellen var stengt) kom vi fram til Spiterstulen ca. 22.30 fredag kveld. Her overnattet vi på hytten "Kristin".

Neste morgen var været strålende og vi la i vei ca. kl. 09.30. Den første lien oppover fra Spiterstulen (som ligger på 1100 moh) er bratt, men går på fin sti. Etterhvert kom vi mer over i grov steinur, og på ca. 2000 moh var vi oppe på kanten av Svellnosa og fikk fint utsyn mot Styggebreen og Juvasshytta. Ettersom vi vant høyde fikk vi og finere og finere utsikt mot Glittertind, Leirhø, Memurutindene og Heilstugutindane mot øst og sør.

På Ovaldsnuten

Herlig tur med gode venner til Vedalen (Hæreidvedalen). Stedet ligger ca. to timers fottur fra enden av veien som går inn Hjølmodalen fra Øvre Eidfjord. Dette er en spektakulær dal med stupbratte fjellsider og mektige fosser der Vedalsfossen og Valurfossen skiller seg ut med imponerende fall.

Som basecamp brukte vi et gammelt sel flyttet opp fra fjorden for lang tid tilbake, virkelig et hus med sjarm og sjel. I tillegg til sosialt samvær brukte vi helgen til en flott tur opp på Ovaldsnuten (1484 moh). Turen hit var lettgått og utsikten var fin mot bl.a. Hårteigen, Jøkulen, Berakupen mm.

Nærmeste turisthytte i i området er Vivelid fjellstova. I tillegg finner man stølen Dalamot noen timers vandring mot vest / nordvest, men her må man greie seg med telt.

Vedalen er en riktig perle av en fjelldal et stykke unna allfarvei. Dalen byr på et rikt dyreliv, vi fikk sett både elg og rype på det korte besøket vårt.

Se også utsikt mot området fra Berakupen 3 (NB: Stor fil 11 MB)

 

Kart: 

Bilder:

I Tyssebotn hvor fossen Tyssestrengene i sin tid rant utfor kanten og ned i juvet.

 22. august hadde vi en nydelig tur til Trolltunga. Vi tok veien opp via «Himmelstigen», dvs. langs via ferrata ruten som lokale ildsjeler i Opplev Odda har mekket opp i bratthenget innerst i Tyssebotn, like ved der den mektige fossen  Tyssestrengene i sin tid rant utfor kanten og ned i juvet. I følge wikipedia hadde fossen to løp med et tilnærmet loddrett fall på 312 meter. Elva fortsatte så gjennom Tyssebotn før den gik over et nytt fall og munnet ut i Ringedalsvatnet. Total fallhøyde regnes til ca. 646 meter.

Langs stien innover i Tyssebotn kan man ikke unngå å legge merke til den enorme hulen som fossen har gravd ut i fjellet - nærmest som en katedral. Her må det ha vært enorme krefter i sving over lang tid.

På Gullfjellstoppen

Værmeldingen varslet slutt på tidenes finværsperiode så om solen og det fine skiføret skulle utnyttes, så måtte det skje nå. Ingen vits i å gå over bekken etter vann; det ble således en herlig skitur i nærområdet, fra Gullbotn til Gullfjellstoppen på fin-fin nysnø.

Prima skiføre helt fra parkeringen og uvanlig fint opp de bratte partiene langs varderekken mot toppen. Ikke veldig mye snø men brukbar dekning og omtrent ikke verken is eller skare. Oppe på fjellet var så godt som hvert eneste brattheng signert med flotte skispor; mange hadde tydligvis benyttet snøfallet for noen dager siden til å signere fjellet med låmene sine.

Utpå ettermiddagen begynte det å skye til, men da var jeg vel nede på Gullbotn igjen. Nederst var det nå blitt så varmt at snøen nærmest smeltet under skiene, men det holdt akkurat ned igjen til bilen. :-)

 

Bilder fra skituren:

 

Underkategorier

Fjellturer; bilder og beskrivelser fra diverse fjellturer vi har vært på. Kun sporadisk oppdatert for tiden før høsten 2007!

"Hver gang når jeg atter nærmere meg fjellene, breene og tindene, skyter livsmotet nye skudd og alt det der nede blir bare kvalm slapphet"
- Fridtjof Nansen, «Friluftsliv» 1916

Ferieturer; bilder og beskrivelser fra ferieturer året rundt!

 Bilder om omtale av noen turer vi har gjort til noen større byer rundt omkring