Alvdal vestfjell er et nydelig fjellområde som strekker seg fra Alvdal og vestover mot Rondane. Det er mange setrer her inn og enkelte grusveier skjærer seg inn i området fra flere kanter. Området er variert og turvennlig, og et besøk på det gigantiske fjellet Storsølnkletten (1827)er et naturlig mål.
Denne dagen fristet grusveiene mer enn fjelltoppene. Kjørte gjennom Folldalen og videre ned til Grimsbu og inn på Rykrokvegen over Folla. Videre på Kvebergsøyvegen, forbi Kroktjønna og inn på Reinslivegen fram til parkering ved Stormoegga skiarena, ca 700 moh.
Videre på sykkel opp Reinslivegen, noen bratte partier i begynnelsen deretter jevn stigning opp til ca 1000 moh, hvor det flater ut. Her deler veien seg, og jeg tok av til høyre, inn på Kjemsjøsætervegen. Litt røff vei i begynnelsen fram til den idylliske Reinslisætra, deretter på bedre vei ned til noen nydelige tjønner som ligger langs en enorm skogkledd esker som bukter seg som en orm østover. Magisk sykling langs svingete grusvei av god kvalitet i et småkupert terreng. Passerte Kjemsjøsætra og etterhvert på bredere vei med ganske grov pukk nedover til veien møter Sølndalsvegen, som kommer opp fra Alvdal.
Fortsatte på Sølndalsvegen som følger elva Sølna vestover helt inn til Stråsjøen. De neste kilometrene stiger det opp gjennom glissen skog til det flater ut og landskapet åpner seg opp innover mot Follandsvangen. Storsølnkletten dominerer utsynet mot sør. Fortsatte i lett og fint terreng og på grusvei av beste merke. Passerte en stor bøling med kyr, videre forbi Stråsjøen fram til Flatseter, der Sølndalsvegen ender. Like før Flatseter tar det av en veistump som fortsetter det siste stykket sørover til Breisjøen. Denne veien er røffere og av dårligere kvalitet, men ingen problem å sykle. Vel framme ved Nordsjøen, nordenden av Breisjøen, stopper veien helt nede i vannkanten, 950 moh. Distansen fra Stormoegga var ca 32 km. Varmt og fint vær, shorts og korte ermer.
Syklet samme vei tilbake mot krysset hvor Kjemsjøsætervegen tar av. Et lite stykke før, tar Sølnsjøvegen av sørover. Veien krysser Sølna på bro og fortsetter forbi Slættet, på ny bro over bekken Veslsølna og etter hvert ganske bratt oppover ca 250 hm til et flatere platå. Eventyrlige mengder tyttebær i veikanten. Veien fortsetter rett sørover fram til Veslsølnsætra. Rett før siste stigning opp til setra, krysser veien bekken Veslsølna igjen. Her er det ikke bro, så om man vil tørrskodd over, må man ta av seg skoene og vasse over. Det var fristende å fortsette, for selv om veien ikke er tegnet inn på kartet, så fortsetter den forbi setra og videre sørover helt fram til Veslsølnsjøen.
Spennende nedkjøring tilbake samme vei jeg kom, og vel nede på Sølndalsvegen tok jeg på ny inn på Kjemsjøsætervegen. Etter et par km svingte jeg inn på Nysæterveien og fortsatte bratt opp gjennom furuskogen fram til sætrene og naustene i den østre enden av den vakre Haustsjøen. Krysset bekken Hausta på en liten trebro og videre langs Naustervegen opp igjen på Reinslivegen. Her følger veien et stykke den gamle taubanetraseen som fraktet kismalm mellom gruvene i Folldal og jernbanen på Alvdal. Veien var av svært dårlig kvalitet et lite parti før turens høyeste punkt (ca. 1030 moh), ved Reinslia taubanestasjon, les mer om taubanen her.
Herfra gjensto bare turens sjarmøretappe, 6-7 km utforbakke på vel 300 høydemeter ned igjen til Stormoegga.
Til sammen ca 81 km og 1600 hm.
Kart:
Noen bilder fra turen:
