Årets jul er pakket inn i snø for første gang siden 2004. Etter en særs koselig julaften ville vi gå oss en tur ut om ettermiddagen 1. juledag. Nok en gang la vi i vei oppover mot Arnanipa; ingen vits i å gå over bekken etter vann når man har så fint turterreng rett utenfor døren!

Vi tok med oss noen små akebrett, godt humør samt sjokolade og brus i sekken. Fint snøføre oppover gjennom skogen; med litt mer snø hadde det vært fint skiføre!

Vi kom på toppen litt over kl. halv fire, og det hadde såvidt begynt å mørkne litt. Solen lyste vakkert opp noen skyer på himmelen i vest så stemningen ble rett så koselig. Men -5 grader og en litt kald vind gjorde at vi snudde ganske så fort.

Stien nedover var rene bob-banen! Knall moro for den som hadde vært lur å ta med seg akebrett!

 

Her er noen bilder fra turen:

De siste ukenes stabile finvær hadde bygget opp et ønske om en litt lengre fjelltur for virkelig å nyte godt av de flotte forholdene. Yr.no hadde meldt om et snarlig værskifte, og med mye "plusstid" på jobben var valget egentlig svært enkelt. Jeg bestemte meg for å ta en fridag, og for ikke å sitte for lenge i bilen, bestemte jeg meg for en tur i Gullfjellsområdet; vårt eget lokale "høyfjell".

Jeg har gått mange turer i Gullfjellet, men da helst med utgangspunkt fra Gulbotn. I dag ville jeg derfor starte fra Osevann for å gå på et par av toppene vest i Gullfjellet. Dette området er jeg relativt lite kjent i, de fleste turene her har vært gått på kartet og på Google Earth...

 

Været denne dagen var intet unntak fra penværet som nå har vart så lenge. Et par minusgrader, skyfri himmel og vindstille var rammen. Jeg tok bilen opp til Osevann og parkerte der. Dagens turplan var å følge veien / stien opp til Redningshytten, videre opp på Austefjellet (808) og så en avstikker bort på Hausdalshorga (784).

Barfrost gjorde det enkelt å ta seg fram over myrer og våte partier; alt var tilfrosset, fast og fint! Perfekte forhold og såpass innbydende at dagens tur ble en lett blanding av fjelltur / rolig jogging. Litt isete i stien her og der, men ikke noe stort problem.

Utsikten ned i daler og botner er formidabel i dette området av Gullfjellet. Særlig er turen ut eggen mot Hausdalshorga utsøkt og flott. På den ene siden bratt ned til Dyrdalsvatnet i Austebotn 350 m lavere og på den andre siden bratt ned i Hausdalen 5-600 m lavere og så bratt opp igjen på Svenningen (842). Utsikten tilbake mot Toro (733) og Søre Gullfjellstoppen (962) er også spektakulær! Et virkelig flott område.

Totalt ble turen en 13-14 km lang nytelse i flott høstvær og med pefekte stier!

 

Helgen 11.-13. september var det blåbærtur til Vatnahalsen. Det var bare Britt og Åse som skulle på tur denne gangen. Vi tok toget til Myrdal og gikk derfra til hytten som ligger ikke så langt fra Vatnahalsen Høyfjellshotell. Det var vått og grått, men med god mat og drikke i sekken såg vi fram til en helg i fjellet. Dessuten hadde yr.no lovet oss strålende sol på søndagen!

Hele lørdagen var kjempegrå, men det viste seg at lyngen var kjempeblå! I fullt regntøy, utrustet med bærplukker og spann ble det en skikkelig "fangst".

Søndagen kom med strålende sol! Det finnes vel knapt noe bedre enn høstfjellet når det byr seg fram fra sin beste side: Fantastiske farger, klar luft og en sol som fortsatt er varme i. Vi kom oss derfor fort ut av hytten og la i vei mot toppene bak hytten. Etterpå ble det litt mer blåbærplukking før vi returnerte til hytten og deretter avreise. Med nesten 10 kg blåbær hver i sekkene er vinterens antioksidantlager i boks. En strålende tur som med fordel kan gjentas, år etter år....

Noen bilder fra turen:

Etter en våt september har det nå vært deilig med tørt fint vær der stiene har hatt anledning til å tørke opp. Det har ikke blitt så hyppige søndagsturer i høst så nå var det kjekt med en tur til Arnanipa etter gammelt.

Været var litt surt men regnet holdt seg heldigvis unna. Som vanlig var det stopp på toppen for å skrive navnet i boken. Denne gangen gikk vi også bort til varden på toppen av Hviteløypen og skrev oss inn i boken som ligger der. Det ble en tre timers fin søndagstur med mye morro!

 

I slutten av juni drog vi nok en gang over Sognefjellet til hytta på Hjerkinn. Planen var å gå på Gravskardhøgda og eventuelt noen av toppene rundt. Været var aldeles utrolig fint; varmt, vindstille og sol fra skyfri himmel.

Vi drog ned til Straumbu i Atndalen fredag ettermiddag (26.6) og gikk fra bilen litt over kl. 16. Vi fulgte T-merket sti som går herfra over til enten Breisjøseter eller Flatseter. Sekkene var relativt tunge - pakket for overnatting - men det gikk greit oppover den bratte lien fra Straumbu. Oppe på snaufjellet åpner terrenget seg opp og ved Indre Kampen (1243 moh) dukker Gravskardhøgda (1767) opp som en lang fjellrygg til høyre med Skjellåkinn (1707) og Eriksrudhø (1535) til venstre.

Vi gikk rolig innover og tok flere pauser i det varme fine været. Innunder Eriksrudhø deler stien seg og vi tok av mot høyre i retning Breisjøseter. Stien går relativt flatt innover men krysser to mindre bekkedaler (Hyrsbekken) før det går bratt opp mot selve Gravdkardet (1482).

Ved inngangen til skardet der det begynner å flate ut, fant vi en fin plass til teltet på en myk gressbakke. Plassen var perfekt; en liten bekk rant like ved, sola stod fint inn nesten fram til kl 23 og teltet låg i skygge til godt over kl. 08 om morgenen!

Etter en god middag gikk vi inn for å se på fangstanlegget for rein som er laget til øverst i skardet. Det var laget til ledegjerder av stein på begge siderav en sirlig murt dyregrav.

Deretter ruslet vi oppover ura mot Skjellåkinn. Et sykke opp delte vi oss, jeg gikk opp på toppen mens Rune gikk ned igjen og tok peiling på Gravskardhøgda. Jeg fikk med meg solnedgangen fra Skjellåkinn; et imponerende skue med blåne på blåne mot en rødfaget kveldshimmel. Ca. kl. 24 var jeg nede ved teltet igjen. Mørkt var det ikke, nesten vanlig dagslys.

Etter noen timer på puten, stod jeg opp igjen og kom opp på toppen av Gravskardhøgda litt over kl. 05; solen sto da allerede høyt på himmelen. Været var perfekt, vindstille og ikke en lyd å høre. Rune hadde vært på toppen fram til kl. 02 og fikk med seg det flotte fargespillet på himmelen i nordøst.

Etter et liten blund i teltet, sto vi opp i åttetiden og etter forkost tok vi ned teltet og labbet i vei mot Eriksrudhø. Herfra er utsikten mot Rondane i vest enda mer imponerende enn fra de to andre toppene. Man får også et glimt av Digerronden og begge toppene på Midtronden.

Vi kom ned igjen til bilen omtrent akkurat et døgn etter at vi startet, fremdeles i et nydelig sommervær!

Kart:

Noen bilder fra turen (de 8 første er telefonbilder...):

Mandag 14.09.2009 - på min 29-årsdag...? - hadde vi blinket oss ut tur til Gygrastol, 1339 moh. Etter uker med lavtrykk og regn, kom denne mandagen med sol fra skyfri himmel, sommerlige temperaturer og vindstille selv på de høyeste toppene.

Gygrastol er en av de mer alpine toppene i Hordaland, og for å nå toppunktet (om man kommer fra vest), må man ut på en relativt luftig og smal egg de siste 30-40 metrene bort til toppvarden. Dette var en tur tur vi hadde snakket lenge om på jobben, og når anledningen nå endelig bød seg, var vi ikke sene om å stille med et slagkraftig lag bestående av Kristopher, Arild, Eirik og meg selv.

Vi drog tidlig avgårde for å rekke fergen fra Gjermundshavn kl. 08.30. Kl. 9:20 var Corollaen til Eirik parkert ved kirken på Ænes og vi var klar til å legge i vei. Stien slynger seg oppover skogen, og det er fort gjort å velge feil, noe vi selvsagt gjorde. Vi kom etter en stund opp til Gygrastølsvatnet (492 moh). Her skjønte vi at vi måtte komme oss vestover for å finne tilbake til stien opp mot Skrunten (1046 moh).

Etter å ha basket oss over myr og gjennom lyng og kratt, kom vi oss inn på stien igjen, og vant fort høydemeter oppover forbi Skrunten. Herfra reiser toppyramiden seg for alvor og det det siste stykket opp til fortoppen blir riktig så bratt gjennom storsteinet ur og på steile svaberg. Inklusive noen mindre pauser brukte vi totalt 3 timer fra bilen og opp til toppen.

På fortoppen tok vi fram litt tau og utstyr som gjorde turen over den siste luftige eggen trygg. Disse 30-40 metrene er ikke vanskelige, men enkelte steder er det smalt og eksponert og man får virkelig føling med avgrunnene på hver side av eggen, særlig på den siden som vender ned mot elven i Ænesdalen, mer enn 1100 høydemeter lenger ned. På selve toppunktet er det flatt og god plass. Lenger sørover fra toppvarden går fjellkammen nok en gang over i en smal egg, men denne er ikke så eksponert som den turen vi tok.

Utsikten fra toppen er formidabel. Melderskin, Bjørndalstindene, Juklavasskruna m.m. ligger som perler på en snor. Lenger ut mot vest ser man kysten og innover i landet strekker toppene på Kvamskogen og Hamlagrø seg mot himmelen. Folgefonna er dominerende i sør. Og på denne dagen låg Hardangerfjorden speilblank under oss.

På vei ned igjen - etter vel fortjent toppøl og toppdram (11 år gammel skotsk highland whisky) - spiste vi litt mat nede ved Skrunten før vi gikk stien ned igjen til Ænes.

Turen hjem gikk fint og kvelden ble avsluttet med å gjøre borgerplikten og - for min del - å smake på "Brun" fra Nøgne Ø; bursdagspresang fra mine gode kolleger og turvenner. Takk for en uforglemmelig tur!

Her er en blanding bilder fra turen, foto er tatt av Vidar, Arild og Eirik:

Søndag 7.6 2009 gikk jeg en flott tur med mor på Arnanipa. Været var flott og for min egen del var det OK å gå seg en rolig fjelltur dagen etter sykkelrittet Bergen - Voss.

Vi avtalte turen kvelden i forveien. De andre hadde reist inn til Hatlestrand for å hjelpe mormor med å male huset, så det var bare oss to. Vi ruslet i jevnt fint tempo oppover, mor holdt bra fart; hun er jo i sitt 81 år! Det var lenge siden mor hadde vært oppover, så det ver kjekt å komme seg utpå tur igjen.

Vel oppe hadde vi tenkt oss bort på "Tanja-plassen", men en liten trekk gjorde at vi gikk litt forbi. Vi fant et fin liten plass hvor vi fikk sitte litt mer i le. Her koste vi oss lenge i den fine sola med kaffe og noe å bite i!

 

Noen bilder fra turen:

Underkategorier

Fjellturer; bilder og beskrivelser fra diverse fjellturer vi har vært på. Kun sporadisk oppdatert for tiden før høsten 2007!

"Hver gang når jeg atter nærmere meg fjellene, breene og tindene, skyter livsmotet nye skudd og alt det der nede blir bare kvalm slapphet"
- Fridtjof Nansen, «Friluftsliv» 1916

Ferieturer; bilder og beskrivelser fra ferieturer året rundt!

 Bilder om omtale av noen turer vi har gjort til noen større byer rundt omkring