Utsikt fra Kalvsnesnosi inn Nærøyfjorden

Kjørte Fv243 - også kalt Aurlandsveien eller Snøveien - over fjellet mellom Aurland og Lærdal og parkerte ved Flotvatnet, ca 1200 moh. Vi hadde sykler med oss og håpet å kunne sykle ca. halve turen (8 km) til dagens mål; først langs grusveien og deretter traktorveien inn til Statsnetts hytte ved Erterhaugvatnet. Turen ut til utsiktsfjellet Kalvsnesnosi 1093 meter over Aurlandsfjorden er altså ganske lang, og transportetappen blir noe langdryg gjennom det månelignende grå steinlandskapet dominert av den harde bergarten anorthositt. Men belønningen du får framme på kanten av fjellet er verdt anstrengelsen; fra toppen er det drøyt 1000 stupbratte meter ned i Aulandsfjorden og tvers over ser du rett inn Nærøyfjorden som fra Kalvsnesnosi viser seg fram i all sin prakt. Fjorden bukter seg innover mot Gudvangen, omkranset av bratte fjell, gjel og klipper - dette er vestnorsk fjordlandskap på sitt aller råeste. Dimensjonene i landskapet er enorme; fjellene rundt fjordene når opp i 1800 m og Aurlandsfjorden er mer enn 500 m dyp rett utenfor Kalvsnesnosi. Og hele pakken er på UNESCOs verdensarvliste. 

Utsikten er altså strålende, selv om litt dis og motlys ødela litt for de skarpeste bildene denne dagen. En overnatting her ute på kanten burde man koste på seg en gang for å oppleve lyset både på kvelden og på morgenkvisten.

På returen fant vi en litt bedre rute som gikk litt mindre opp og ned; og innunder Nisedalsfjellet snublet vi over en flott steinsatt dyregrav, nok et høydepunkt på turen. Spennende å tenke på hvem som har murt opp graven og hvilket liv de levde. 

Foruten et par fiskere i Soleibakkvotni var det ikke en levende sjel å se på fjellet som nok er lite besøkt. Alternative (og kortere ruter) til toppen kan være å ta seg fram via skogsveiene opp fra Frønningen eller få skyss med båt til Kotningen under Hortakollen. Her er det restaurert sti opp til den gamle høydegården Horten og derfra er det ikke lange biten bort til toppen.

Turen ble på ca. 35 km og omtrent 1000 høydemeter. Å ta med sykler lønte seg til tross for at vi måtte hoppe av og trille et uttall ganger for å ta oss fram over steinur, bekker og ulendt terreng. Kan tenke meg at vi sparte minst en times tid på å bruke sykkel og ikke minst ga det en fin avkobling og variasjon fra all traskingen til fots.

Andre turbeskrivelser og bilder fra fjellet:

Kart:

Noen bilder fra turen: