Tilbake på Vestlandet igjen. Ingen spesielle planer for denne turen, tenkte kanskje å se etter bær, aller helst multer. Svingte av E16 på Vaksdal og fortsatte opp langs den spektakulære veien som slynger seg opp den bratte og trange Ardalen fram til parkering på Herfindal, ca 350 moh. Her oppe var det i sin tid et levende lite samfunn med ganske mange fastboende. En vinter i 1840-årene bodde det 75 mennesker her og fram til ca 1910 jevnt over 50-60 mennesker, i følge Vaksdal historielag. Mange utvandret til Amerika, mange tok seg arbeid utenfor gården, bl.a. på Vaksdal Mølle, og de fleste gårdsbrukene var nedlagt på 1960 tallet.
Gårdsnavnet har i følge historielaget hatt mange skrivemåter opp gjennom årene; Herfangsdalir 1340, Hærfangxdale 1463, Herfangxdalen 1490, Herfossdal 1610, Herfotzdall 1620, Herfundsdall 1611, Herfindsdallen 1667 og Herfindall 1723. I nyere tid er skriftformene Herfendal, Herfindal og Herfindalen. Bygdemålsuttalen er hæ'rfendalen.
Stien følger elva i dalbunnen et lite stykke før den skrår opp lia til venstre og videre inn i den flate Budalen. Stien, som er T-merket, går forbi en ganske stor heller; Buhelleren?, og fortsetter videre mot det store vatnet Herfangen og videre mot bl.a. Høgabu. Kanskje det var under denne helleren de bodde, de to jentene fra Voss som i følge sagnet ble jaget hjemmefra, og skulle holde seg skjult for folk i to år. De holdt til under en heller helt til til en mann fra Samnanger fant de, slo seg sammen med de og bosatte seg ved Arsgota, eit par km. innenfor tunet i Herfindalen.
Men vi tok av fra stien like etter helleren og skrådde over myra i retning Sætragjelet. Her kom vi etterhvert inn på en tydelig sti som vi fulge opp over høydedraget merket 830 moh. Småkupert, men lettgått lende. Krysset videre gjennom Vardagjelet, fant en halvtydelig sti som gikk i retning en tydelig varde innpå fjellet.
Vel oppe ved denne ser vi at det enda er et godt stykke igjen til toppen av Knuskedalsfjellet, eller Knøsjen på folkemunne, 928 moh. Men terrenget var også her lett å gå i, en del svaberg og mindre tjern omkranset av myrull innover åsen. Kom fram til varden etter vel 7 km og snaut to timers vandring i halvskyet, men bra sommervær. Fin utsikt mot bl.a. Dustingen. Den store varden på toppen var litt vindskeiv og skakk, litt som tårnet i Pisa.
Returnerte samme vei tilbake til Sætragjelet, men herfra fortsatte vi sørvestover fjellryggen til vi kom fram til Sædalshesten, 811 moh. Fin utsikt ned i Sædalen og Budalen på motsatt side. Bratt ned igjen lia til vi kom inn igen på stien ned til Herfindal. Totalt nesten 15 km, ca 750 hm og drøyt 3 1/2 times vandring. Og bær? nei, det ble det lite av, dessverre.
Kart:
Noen bilder fra turen:
