Dronningstien i Ullensvang
Fra Kinsarvik tok vi av inn på Røtevegen og fulgte denne opp til stor parkeringsplass ved Laugehaugane; ca. 200 moh. Merk at det er mulig å kjøre ca. 1,5 km til langs grusveien til parkering ca. 300 moh.
Vi fulgte grusveien ca. 4 km oppover fra parkeringen. Omlag 750 moh starter stien. Flott utsikt herfra og det er satt opp en fin stein der med dronningens signatur, fra den offisielle åpningen av stien 29.6.2013. Stien videre er godt merket med blå prikker og bokstaven "D" malt med blåfarge (kongeblått..?) på stein og berg. Stien tar deg opp på et fjellplatå og følger fjellryggen sørover. Det er småkupert, men lettgått. Flere steder langs stien er det merket små avstikkere ut på kanten ned mot fjorden; alle stedene er det strålende flott panoramautsikt ned i Sørfjorden, over mot Folgefonna og tilhørende herligheter som f.eks. Oksen.
Øktanuten i Eidfjord
Tok av fra Rv7 ved Eidfjordvatnet og fulgte grusvei oppover Kvamsdalen til parkering ved bom, omtrent 400 moh. Etter ca. 3,5 km langs grusveien kom vi inn på stien som går inn til Fivlingen. Her tok vi av i retning Lemendetjørn på relativt god sti og videre mot Spannstjørnane, i småkupert, men lettgått terreng. Ved det innerste av Spannstjrønane, etter drøyt 7 km, tok vi av fra stien mot nord; innunder Ruvlenutane. Rundet ryggen på dette fjellet og fikk etterhvert syne på Øktanuten (1284 moh) midt i mot. På norgeskart.no har fjellet for øvrig fått navnet Øktarnuten.
Litt bratt opp de siste snaue hundre høydemterene til flat og fin topp med stor varde samt et par digre master med kommunikasjonsutstyr. Strålende flott utsikt ned i Eidfjord, inn Simadalsfjorden, mot Onen og Hardangerjøkulen, spesielt på en så speilklar og flott dag som vi hadde. Virkelig en klassetopp i så måte. Den flate toppen brytes av i et loddrett stup ned mot Eidfjord, en nokså luftig opplevelse frampå kanten.
Topptur til Kalven
17. mai helga avsluttet vi der vi begynte; kjørte til Krossbu hvor det nå var minst dobbelt så mange biler og folk som på 17. mai. Måtte parkere i bakkene over Krossbu, tettpakket med biler på enhver avkjørsel.
Enda mindre snø oppover nå enn for to dager siden; men denne gangen gikk vi på sørsiden av elva Leira oppover; mye bedre snødekning her, i skyggepartiene innunder Leirhøe. Gutta krutt var sliten etter de to foregående dager, og valgte heller å "chille" i sola på en bar flekk.
Fjellet Kalven (2034) pekte seg ut som et naturlig mål på dagens tur; ikke så langt å gå og relativt lett å komme seg opp. Toppen ligger som en utligger mot vest i fjellrekken som danner Smørstabbtindan, omkranset av Leirbrean i nord, Bøverbrean i vest og Smørstabbrean i sør.
Topptur til Vangsen
Dagen etter 17. mai feiring på Storebjørn og Sokse kjørte vi innover Jostedalen. Tok etterhvert av fra fylkesvei 604 inn på fylkesvei 335 og så opp bomveien som tar deg opp Vanndalen hvor vi parkerte på ca. 900 moh. Lenger kom vi oss ikke da veien var sperret av store snøfonner. Dagens turmål var Vangsen (1757 moh), en skikkelig flott topp som troner høyt over Jostedalen og som er kjent som et meget flott skifjell. Her kan snøen ofte ligge og by på brukbart føre til ut i juli, men med årets varme vår måtte vi bære skiene over noen få snøfrie flekker i starten. Etterhvert krysset vi over Vanndøla på en liten bro og tok fatt på den bratte oppstigningen. Dels litt hardt føre i nordhellingen på morgenkvisten, men bedre enn føret på Storebjørn dagen før.
Nasjonaldag på Storebjørn og Sokse
Med Luster Camping som utgangspunkt la vi tidlig i vei opp til Krossbu hvor det ikke var alt for mange biler parkert, til tross for nasjonaldag og strålende flott vær... Det varme været de siste ukene hadde tært skikkelig på snøen, så det var en del bare flekker på vei oppover mot Leirbreen. Også oppe på breen var det mindre snø enn det vi hadde på turen hit i 2015, men føret og humøret var godt!
Tok oss en lengre pause oppe i Bjørneskardet, før vi skled ned og tok fatt på den siste stigningen opp mot Storebjørn (2222 moh). Glasshardt føre i skyggepartiene opp mot toppen, og vi satte igjen skiene i bunnen av den aller siste bratta opp til varden. En del andre skiløpere som feiret nasjonaldagen på toppen; noen hadde til og med tatt med smoking og bunad som de pyntet seg med! De aller fleste hadde kommet opp fra Krossbu, men noen grupper kom og fra Leirdalen. Suverent flott vær og utsikt i storformat i alle himmelretninger. Kunne og se gjennom kikkerten at det var mye folk på toppen av Galdhøpiggen.
Side 6 av 24