Etter litt mildvær og regn midt i uka kom vinteren tilbake igjen nå i helga. Lørdag kveld kom det en del snø og søndag morgen vare det rene vinteridyllen ute. Masse tørr, fin puddersnø. Ikke bare kjekt med all snøen; før vi kunne gjøre så særlig mye annet, måtte plassen utenfor huset måkes!

Etter at den jobben var gjort, pakket vi litt i sekken og la i vei oppover. Vi burde vel tatt fram skiene, men tiden ble litt knapp; vi ventet besøk litt utpå ettermiddagen.

Noen hadde gått foran oss i stien oppover, så det var ganske lett og fint å gå. Det var også noen skispor oppover; ikke så fryktelig mye snø, men med en fin såle under så er det ikke så stor fare for at steiner og røtter lurer like under snøen lenger.

Vi somlet oss oppover, koste oss i snøen og gledet oss til nedrenn på akebrett. Det var kaldt oppe ved postkassen; -10 °C og en litt sur vind. Oppholdet på toppen ble derfor kort.

 

Og som vi håpte på ble turen ned igjen en gøyal opptur! Selv om det var ganske mye snø, så gikk det fort nedover i de bratteste partiene.

Turen fikk en skikkelig finale ned Åsheimsveien; susende fart på akebrettene!

Noen bilder fra turen, tatt med telefonen denne gangen...:

Det kalde fine vinterværet har lagt seg til ro over vestlandet, og skiføret er like fint som det har vært helt siden jul. I dag tok vi bilen til Skulstad for å ta en skitur i solskinnet. Vi repeterte omtrent turen som vi gjorde i romjula, men i dag gikk vi litt lenger oppover mot Raudnipa. Skiføret var prima, og når vi fulgte sporene fra sist, så var det og litt lettere å gå og.

Vinden var kald og sur på utsatte steder oppover, rett så kaldt inn i mellom. Men vi hadde godt med klær i sekken, så det var ingen som frøs noe særlig, var det vel... ?

Jo lenger opp vi kom, jo finere ble det å gå på ski. Bak knausene oppover var det mange fine søkk og flater hvor det var særs fint å gå på ski. Rene idyllen mange steder, og ikke et eneste skispor å se!

Vi gikk omtrent opp til et sted som på kartet er avmerket som "Trollabotshaugen", og herfra vi fikk utsyn nedover i retning mot Vaksdal og Veafjorden. Ganske stille og fint her oppe, så vi koste oss med litt sjokolade og "rett-i-koppen" mens vi nøt de siste strålene fra sola før den forsvant bak Gulfjellet.

 

Nedrennet ble nok en gang en stor opplevelse! Silkeføre, særlig når vi kom litt ned i hellingene igjen. Ganske så bratt og ulendt flere steder, noe som satte skiferdighetene på flere store prøver. Perfekt styresnø og kanonforhold for å lære seg å mestre nedrenn fra bratte vestlandsfjell!

Yr.no melder kaldt og vinterlig også i kommende uke, så om dette vedvarer, så blir det nok en tur hit neste søndag og!

 

Noen bilder fra turen:

"Dagmar" ga sterk vind på toppen!

Stormen "Dagmar" - som i følge met.no er blant de 10 sterkeste stormene de siste 30 årene - hadde fremdeles mye kraft i seg da vi besøkte Arnanipa 2. juledag. Det var veldig friskt i kastene! Nesten utfordrende å holde seg på beina i de verste vindkulene!

Mye regn og vatn fulgte også med i stormen, og på toppen av alt det andre regnet som har kommet de siste ukene var det veldig bløtt og vått i terrenget oppover. Det rant friskt i alle bekker og bakken var mettet av all nedbøren. Ikke så mye som minner om vinter akkurat; 8-10 varmegrader mot like mange kuldegrader på samme dag i fjor.

Likevel er det deilig å komme seg litt ut og ikke minst få kjent litt på naturkreftene!

GOD JUL!

 

 

Bilder fra turen:

Det strålende flotte vinterværet som vi har hatt nå i julen har fortsatt inn i det nye året. Skyfri blå himmel og sol men rett så kaldt! Lave temperaturer over så lang tid er det lenge siden vi har hatt på disse kanter. Så mye vinter er det lenge siden vi har hatt! Vanligvis har vinteren bare kommet på flyktige de siste årene her nede i lavlandet. Når vinteren byr seg så fint fram, er det derfor nærmest helligbrøde å la anledninger til fine skiturer i flott føre gå fra seg, så nok en gang pakket vi i sekken og la i vei.

Håkon drog til Eikedalen tidlig i dag for å stå på slalomski, mens resten av gjengen tok turen til Gullbotn litt utpå formiddagen. Minus 12 viste termometeret da vi parkerte bilen litt over kl. 12. Litt trå snø, men fint feste og fine faste løyper. Det var litt kaldt til å begynne med, men vi fikk da varmen etterhvert i bakkene oppover. Men sola så vi ikke noe til; på Gulbotn er det bare skygge på denne tiden av året; men fjellene mot Skulstad lå badet i sol...

Godt kledd var vi heldigvis, for det var såpass kaldt at brusen frøs til is-slush i sekken. Vi skulle heller tatt med oss varm kakao!

Vi kom oss helt opp på toppen av Trengereidhotten i dag. Ganske avblåst og lite snø øverst og ikke så fint føre som vi hadde på turen for noen dager siden. Henrik var i bra slag og "støtet" fra resten i den siste kneiken opp til toppen. Vel oppe koste vi oss med litt medbrakt snacks, men noe blivende sted var ikke dette i kulden. Batteriet på kameraet tok også fort slutt i dag...

 

På vei ned igjen møtte vi Rune og Else som var ute på den samme turen sammen med jentene. Amalie låg fint i tet; dette lover bra for skiturene senere i år!

Nedrennet ble som vanlig veldig kjekt. Ane er vel den som har best gli på de nye Madshus Glittertind skiene sine, men vi andre fulgte også bra på. Vel nede igjen på skistadion, tok vi en liten ekstra runde i den lange løypen slik at vi fikk med oss det siste lange nedrennet.

Bilder fra turen:

Gullfjellstoppen

Nydelig vær et par dager på tampen av oktober fristet til en rask formiddagstur til Gullfjellstoppen. Solen skinte fra skyfri himmel og temperaturene nede i lavlandet minnet mer om sommer enn sein høst. Turen kunne og bli en fin anledning til å gå inn de ny fjellstøvlene som nettopp hadde ankommet.

Det var ganske vått og bløtt på myrene oppover fra Gulbotn, men fra kjelkehuset og oppover er det mest stein, så her er det fint å gå uansett. Etterhvert som jeg gikk oppover ble vinden mer og mer sjenerende; ganske kvass og kald vind fra sørøst. På toppen var det bare å søke ly bak varden. Det hadde også de andre som var på toppen gjort. Ikke et blivende sted i dag, det var bare å knipse et par bilder bilder og sette kursen nedover igjen.

Ganske kaldt på det øverste platået; is på smådammer og enkelte snøfonner her og der. Jeg fant meg en lun og fin plass et stykke ned fra toppen og her ble jeg sittende akkurat lenge nok til å hive innpå nisten.

Vel nede var det nærmest sommer; 17-18 deilige varmegrader!

 

Bilder fra turen:

 

Snart på toppen!

Det ble en herlig dag på Gullfjellet. Siste ukes mildvær med mye regn og temperaturer opp mot 10 varmegrader hadde ødelagt skiføret. Det var is og skare hard som betong helt fra Gulbotn til topps. I bratthengene opp mot toppen tok jeg like godt skiene på sekken og ruslet opp uten ski. Fellene under skiene var for smale til å gi feste i skråhellingene på det glassharde underlaget. Vedkommende som gikk foran meg hadde nok valgt rett utstyr for anlednigen; "ski crampons" som virkelig såg ut til å gi spikerfeste.

Om føret var hardt så var i alle fall været perfekt. Sol fra skyfri himmel og absolutt vindstille helt til topps. Litt friskere utpå dagen, men t-skjorte vær omtrent på hele turen.

Etter å ha gått opp på toppen gikk jeg en tur bort på Kofta (921 moh) og deretter videre bort til Søre Gullfjellstoppen (962 moh). På vei tilbake traff jeg på to av løperne i langdistansegruppen til IL FRI som var ute på treningstur. Forholdene for løping var perfekt; nesten bedre enn tartanen på Arna Idrettspark ble det hevdet og karene smilte fra øre til øre i solskinnet...

Til tross for skareføret ble nedrennet til Gulbotn helt supert. Hardt, men slett som et stuegulv; bare å la det stå til. Helt konge!

 

Bilder fra turen:

Buerbreen

I et lite værvindu mellom restene av "Irene" og "Katie" var vi så heldig å disponere UiBs hytte i Tingviken på Utne. Etter fjorårets supre tur til Trolltunga hadde vi veldig lyst til å se nærmere på Buerbreen; en brearm av Folgefonna. Egentlig er det to brearmer; Øvre Buerbreen og Nedre Buerbreen. Begge disse ligger i Odda kommune i Hordaland. Buerbreene strekker seg østover fra Folgefonna og ned mot Buerdalen. Buerelvi fører smeltevannet fra Buarbreene gjennom Buerdalen til Sandvinvatnet. Buerbreen hadde framstøt rundt 1930, men trakk seg deretter tilbake. Breen hadde et nytt framstøt på 1990-tallet, men har trukket seg tilbake igjen siden 1997. NVE måler årlig frontposisjonen til breen og merket fra 1996 befinner seg veldig mye lenger ned i dalen enn det som er frontposisjonen i dag, så denne brearmen har smeltet mye de siste 15 årene.

Underkategorier

Fjellturer; bilder og beskrivelser fra diverse fjellturer vi har vært på. Kun sporadisk oppdatert for tiden før høsten 2007!

"Hver gang når jeg atter nærmere meg fjellene, breene og tindene, skyter livsmotet nye skudd og alt det der nede blir bare kvalm slapphet"
- Fridtjof Nansen, «Friluftsliv» 1916

Ferieturer; bilder og beskrivelser fra ferieturer året rundt!

 Bilder om omtale av noen turer vi har gjort til noen større byer rundt omkring