I dag var det Henriks 7-årsdag og han fikk bestemme turmålet for dagen. Vi foreslo diverse alternativ, men svaret kom kontant; i dag ville han gå på Arnanipa; det var så lenge siden vi hadde vært der.

Været var flott; nesten skyfri himmel og et par minusgrader. Fra Åsheim og oppover var det kommet litt snø; nesten skiføre oppe på toppen! Stien var lett og fin å gå, frosset og fast på myrene og ikke noe særlig glatt heller.

Det var ganske mye folk ute på tur i finværet i dag, så det ble stadige stopp for å prate. På toppen traff Henrik også Sigve fra klassen, og det var kjekt.

Vi hadde med oss akebrett som Ane og Henrik fikk prøvd litt både på toppen og i stien nedover igjen. Og som vanlig smakte det med tursjokolade og saft.

Vel hjemme igen sto familiebesøk for tur; kaker og brus + mange fine presanger til bursdagsbarnet. Og på tirsdag er det barnebesøk, det kommer til å bli kjekt!

 

Noen bilder fra turen:

Jule - og nyttårsferien ble avsluttet med en fin spasertur til Arnanipa. Vi hadde egentlig tenkt oss ut på ski, men været var litt grått med lave skyer, så vi lot skiene stå igjen denne gangen.

Før vi gikk ut, så fikk Henrik besøk av en av bestevennene sine - Sigve - og det ble til at han også ville bli med på turen. Vi la i vei oppover med god drikke og litt snop i sekken pluss hvert sitt akebrett til de yngste. Med de fine snøforholdene som vi har nå så blir stien oppover rene bobbanen; perfekt for en spennende aketur ned igjen.

På Høgåsenfikk vi besøk av mammaen til Sigve som slo følge videre oppover. Vi rakk også en snartur bort til Nissens lille krypinn på kanten av Ramberget.

Fint og vindstille på toppen, men lavt skydekke og noen stille snøbyger stengte litt for ustikten.

Turen ned igjen ble utrolig morsom for de med akebrett; sammenhengende latter hele veien! Og om det klaffer i løpet av uken, så skal vi ta oss en ny tur med lykt på hodet!

 

Et knippe bilder fra turen:

 

Trolltunga

Siste helgen i august reiste vi til Hardanger. Vi disponerte UiBs flotte hytte i Tingviken på Utne; et glimrende utgangspunkt for turer i området. Lørdag ble det bare oppladning med handletur i Odda pluss noen mindre turer i området rundt, bl.a. Låtefoss samt en flott tur inn i Buerdalen, opp mot Folgefonna, en virkelig perle som vi må utforske mer seinere!

Søndag hadde vi planlagt tur Trolltunga; en spektakulær klippe som stikker ut i fjellsiden over Ringedalsvannet. Vi kjørte opp i Skjeggedal fra Tyssedal; et historisk sentrum for industri og kraftproduksjon. Veien slynger seg oppover og vi parkerte like inn under den monumentale Ringedalsdemningen, bygget av 100.000 håndhugde granittblokker i perioden 1910-18. Et imponerende byggverk. Herfra startet vi på den bratte Mogelia. Her går det en trallebane, men den var ikke betjent når vi startet, så vi måtte ta beina fatt. Langs trallebanen kan man følge trappetrinn hele veien opp; tilsammen 3197 trinn, men vi valgte stien. Den går bratt opp lia og etter over 400 høydemeter er man oppe ved toppen av banen. Herfra fortsetter stien videre opp til Trombeskar.

Siste dagen i høstferieuken hadde Britt og jeg planlagt en bestigning av Melderskin (1426 moh). Dette fjellet som vi har vokst opp med midt imot fra huset på Hatlestrand. For Britt sin del ble det førstebestigning, mens det var tredje gang jeg skulle på denne toppen. Vi fulgte iherdig med på værmeldingene i forveien og i kjent stil bød yr.no på nytt vær for hver gang vi sjekket. Ut på torsdagen ble det klart at vi værgudene absolutt var på vår side!

 

Fredag morgen sto vi tidlig opp og pakket sekkene. Idet det lysnet såg vi at det gikk fem hjorter å beitet rett utenfor huset, en fin start på dagen. Dette er forøvrig ikke noe uvanlig syn på Netland. Så var det å sette seg i bilen, ta fergen over til Løfallstrand og kjøre til Rosendal. Da vi parkerte viste temperaturen 4 grader, og vi befant oss i grensen mellom den litt tåkete kysten og den helt klare himmelen innover mot Kvamskogen.

Klokken 10.10 å var det bare å labbe i vei, vi starter på 160 moh. Alle som har vært på Melderskin vet at den hardeste delen er starten, og at det begynner med en gang. Etter utmarka gikk vi et lite stykke gjennom skog, kratt og kom til slutt over tregrensa, og der ble det bare brattere. Siste kneika opp til Skarshaug kjentes godt i beina, men vi registrerte kanskje ikke helt hvor bratt det faktisk var før vi skulle ned igjen. På Skarshaug ble det en liten pause med påfyll av litt næring før vi tok fatt på uren videre. Etter hvert flatet terrenget ut. Her var det lett å gå; store steiner blandet med frodig, irrgrønn mose og små bekker med isbelagt vann. Nå var alle tåkeskyer borte og solen varmet fra en skyfri himmel, kan det bli bedre?

Det er imidlertid en siste liten kneik før ca 1266 høydemeter er forsert og toppen er nådd. Denne kan føles litt bratt og tung. Når turen i tillegg er estimert til å ta 4 timer, og vi fortsatt ikke har brukt 3, kan man fort mistenke at vi nærmer oss en luretopp. Men vi som har vært her før vet at den store, fine varden er like over toppen på denne uren og dermed går det som en lek oppover! På toppen er det en formidabel utsikt over Folgefonna, Kvinnherad, Hardangerfjorden osv. Det var helt vindstille på toppen så vi tok oss god tid i solvarmen med matpakke og med fotografering.

Nedstigningen gikk fint, men de siste bratte 15-20 minuttene var som forventet harde for lårmuskulaturen :-)

Vi brukte 3 timer opp inkludert ca et kvarters pause, og ca 2 timer ned. Navnet Melderskin stammer forøvrig fra de norrøne ordene melder, som betyr «korn som blir malt til mel» og skin som betyr glans eller skinn. Betydningen blir da «fjellet med et skinnende snølag på toppen».

Noen bilder fra turen:

En liten (bær)tur med utgangspunkt fra Kvitingen i Samnanger. Turen fulgte T-merket sti fra gården og videre på den gamle militærveien som går opp Klungerdalen og fortsetter over mot Bergsdalen innunder Bergsbukken. Jeg tok av fra stien og fulgte rett nordover mot det som på kartet heter "Storlii", "Gjøtlo", "Tjørndalen" og så tilbake over "Hesten". Deretter tok jeg en liten avstikker opp til "Kvanngrøtjørna". Her ligger det noen enormt store steiner som i sin tid har ramlet ned fra stupene oppunder Hjellafjell (927). Stupene ser oppsprukne og løse ut, så her kommer det nok til å komme ned mer.

 

Litt blåbær var det mens multer omtrent ikke var å finne. Tilsammen ble det snaut fire timer og ca. 15 km; litt regn men alt i alt en fin tur!

 

 

Bilder fra turen:

Eirik ser tilbake på Bjørndalstraversen

Mandag 6.9. fikk vi endelig realisert en gammel drøm: å gå traversen mellom Bjørndalstind og Juklavasskruna. Denne hadde jeg lest om i diverse historiske beretninger; området ble bl.a. brukt av klatremiljøet i Bergen som sin alpine lekegrind tilbake på 60-tallet. Turen hadde lagt seg godt til rette i bakhodet, men lengde, krevende terreng etc. gjorde at det ikke bare var å legge i vei. Dette er ikke en familietur, heller ikke en klatretur, men likevel såpass krevende og eksponert at det er godt å ha vant selskap. Været turdagen var selvsagt strålende. Og på forhånd hadde vi bl.a. konferert med, og fått gode råd av Petter Erling Bjørstad som hadde vært på tur her før. Vi hadde også - som vanlig - sjekket nettsiden til Arnt Flatmo og hans beskrivelse av traversen.

Geitadalstind

Lørdag 14. august ble det tur til Uskedalen i Kvinnherad. Vi hadde tenkt oss på Ulvanosa; et fjellmassiv med flere flotte topper, bl.a Geitadalstind (1210) og Høgetind (Høgeteen) (1248). Dette er blant kremen av fjelltopper i Hordaland og området byr på storslagne tinder og egger, blankskurte svaberg og loddrette granittstup; nesten en følelse av Yosemite. Området er et eldorado for klatrere og byr på nydelige svaruter; her kan man velge og vrake blant flere klassikere; f.eks. "En midtsommernatts drøm" (se Bergen Klatreklubb).

Vi fulgte T-merket sti fra Haugland og opp til toppen av Geitadalstind. Stien er flott og ved Låganosa flater terrenget ut og man kan se toppen av Geitadalstind. Det blir gradvis brattere jo lenger opp man kommer og det siste stykket mot toppen er en flott kvass egg. Herfra har man storslagen utsikt til gårdene nede i Uskedalen, ca. 1100 høydemeter under oss. Fra toppen går det en lang egg videre bort til Høgetind. Ned mot Uskedalen er det stupbratt; steil granitt og blankskurte svaberg. Eggen i seg selv er flott å gå; mye storsteinet ur her og der, men òg flotte sva.

Underkategorier

Fjellturer; bilder og beskrivelser fra diverse fjellturer vi har vært på. Kun sporadisk oppdatert for tiden før høsten 2007!

"Hver gang når jeg atter nærmere meg fjellene, breene og tindene, skyter livsmotet nye skudd og alt det der nede blir bare kvalm slapphet"
- Fridtjof Nansen, «Friluftsliv» 1916

Ferieturer; bilder og beskrivelser fra ferieturer året rundt!

 Bilder om omtale av noen turer vi har gjort til noen større byer rundt omkring