Etter turen til Raudbergsnuten kjørte vi til Tyin hvor vi fant en fin teltplass ved vannet med utsikt over mot toppene på nordsiden av vannet. Uranostinden er et blikkfang og tar seg veldig godt ut herfra.
Våknet til blikkstille og nydelig vær. Etter frokost pakket vi sekkene og tråkket i vei på sykklene langs vannet på fylkesvei 252 som går inn til Tyinholmen og Eidsbugarden. Grusveien var slett og fin som asfalt og kilometrene gikk radig unna. Fylkesvei 252, som ble bygget tidlig på 1950-tallet, er en av de få hovedveiene som har fått beholde grusdekket ettersom den har verdi i henhold til Nasjonal verneplan for veger og bruer. Inne ved Tyinholmen tok vi av fra 252 og fortsatte langs Køldedalsvegen, anleggsveien som går inn til kraftanlegget ved Koldedalsvannet.
Sykkelturen inn langs Køldedalsveien tar deg gjennom et utrolig flott stykke av kongerikets natur. En buldrende elv med flere små fosser renner i dalbunnen, breer henger i fjellsidene og stadig høyere og mer alpine fjell kommer til syne på sykkelturen innover dalen. Vi hadde også spennende selskap av en fjellvåk som kretset i luften over oss. Ved Koldedalsvannet stopper veien. Den trange og mørke Morka-Koldedalen fortsetter videre vestover omkranset av de stupbratte fjellsidene til Hjelledalstinden og Koldedalstinden i sør og Falketind i nord.
Vi parkerte syklene og fortsatte på en sti som jeg antar brukes mest av de som ønsker å bestige Falketind og Stølsnostind via Pionerruta. Stien går opp den bratte ura bak bygningen som ligger nede ved Koldedalsvannet og fortsetter over Falkbreen / Snøggeken, breen som ligger innunder Falketinds steile østvegg. Oppe ved breen tok vi av nordover med kurs for Snøggeknosi (1739 moh). Vi gikk opp via østflanken, hvor vi fant et delvis vardet hyllesystem som tok oss greit opp. Storslagen utsikt fra toppen til mye av indrefileten i Vest-Jotunheimen, Hurrungane i nordvest, Uranostind som nærmeste nabo i øst og Falketind og Stølsnostind som nærmeste naboer i vest. Vi kunne observere flere taulag på vei ned Pionerruta og videre over Falkbreen.
Lang pause i sola på et varmt svaberg like under toppen. Vel nede ved syklene igjen var det omtrent bare å trille ned til Tyinholmen igjen og tråkke de siste kilometrene tilbake til teltplassen.
Kart:
Noen bilder fra turen:
