Skitur til Hananipa 1. juledag
1. juledag ble det romjulstur til Hananipa i strålende vintervær. Vi vurderte å prøve oss på byfjellene, men var usikre på snøforholdene og valgte derfor et litt mer sikkert alternativ med start på Skulstad, nesten 400 moh.
Det ble litt sein avreise, men egentlig passet det ganske så bra; vi hadde gleden av sola omtrent hele veien til topps, noe som satte en ekstra spiss på turen. Vi holdt oss i forkant av skyggen og koste oss i desembersola oppover, den låg pent plassert på Gullfjellstoppen og holdt oss med selskap helt til vi kom på toppen ca. kl. 15. Nydelig vinterlys!
Ikke veldig mye snø, men mer enn nok til å få prøvd skiene. Nedrennet ble litt av en julepresang; 5-10 cm med nysnø på toppen av fast, fin skare. Perfekt styresnø. Det bølgende terrenget ned fra Hananipa mot Skulstradvatnet byr på nydelig skikjøring av beste merke hele veien.
Prestesteinshøgdi - 1532 moh
Som avslutning på de flotte turene til Store Steindalsnosi (2025) og Fannaråken (2068) tok vi en snartur opp til Prestesteinshøgdi - 1532 moh. Fra parkeringen ved 1400 moh skiltet (RV 55 over Sognefjellet), er dette bare en liten snartur på noen få kilometer, men utsikten herfra er likevel storslagen. Ikke minst er det et flott utsyn mot nord, du får sett veldig mye mer i denne retningen enn du får fra bilruta langs Rv 55. Liabreen og Liabrekulen, Hestbreapiggan og alle småvannene rundt Dyrhaugen og mot Storevatnet tar seg godt ut herfra.
Som de foregående dagene hadde vi et herlig flott høstvær!
Fannaråken i eventyrlig høstvær
Fannaråken (2068 moh), eller Fanaråken som også brukes, ligger i Vest-Jotunheimen og troner høyt over frodige vestlandsdaler som går rakt like ned til Lustrafjorden. Navnet skal visst bety 'fonna som ryker' og det sies at det i løpet av et år ikke er vindstille mer enn ca. 20 dager på toppen.
Lykken sto oss bi den dagen vi skulle til topps; vindstille og nydelig sommervær med temperaturer nærmere 20 grader ved Turtagrø selv om kalenderen viste 14. september.
Vi startet turen ved parkeringen ytterst i Helgedalen, ca. 900 moh. Herfra fulgte vi anleggsveien drøyt 3 km innover dalen før vi startet på den flotte stien oppover Steindalen. Første pause tok vi ved Ekrehytta der stien deler seg mot Keisarpasset og videre til Skogadalsbøen. Allerede her er utsikten storslagen mot Hurrungane og ut Helgedalen.
Store Steindalsnosi
Lett tilgjengelig fra riksvei 55 over Sognefjellet ligger Store Steindalsnosi (2025 moh). Toppen kan nås fra flere kanter, men enkleste vei opp starter fra Galgeberget hvor det er flere parkeringsmuligheter langs veien mellom Galgebergstjørnane og Hervavatnet.
Turen starter i lettgått terreng og først på ca. 1700 moh begynner steinura å bli brattere. Går du ut mot venstre (øst) på ryggen oppover kommer du tett inn på det imponerende stupet fra toppen. Ut mot høyre (vest) ser man ettersom man kommer høyere, den flotte eggen ut mot Vestre Stendalsnosi (1936). Også Fannaråken og Hurrungane dukker opp når man kommer opp på fjellryggen der terrenget flater ut opp mot toppen.
Store Smørstabbtinden med tilbehør
Planen var å utnytte finværet som var meldt i slutten av august for å dra på en tur til Store Smørstabbtinden (2208) og deretter ta med oss noen av toppene på nordsiden; Storbreatinden (2018), Veslbreatinden (2092), Hurrbreatinden (2060) og Veslfjelltinden (2157). Vi kom oss ikke avgårde før torsdag kveld og overnattet i telt på Berdalsbandet i nydelig klarvær. Og værmeldingen for fredag var sol og klarvær, så dette såg lovende ut.
Men i løpet av natten la det seg tunge grå tåkeskyer over Jotunheimen, og disse lettet dessverre aldri helt i løpet av fredagen. Heldigvis låg toppene stort sett under skydekket, og best av alt, det ble ikke noe av den vinden som var meldt.
Side 38 av 41