Topptur til Mykkeltveitveten 3. februar 2015
Parkerte ved Evanger stasjon og fulgte skispor oppover den gamle Mykkeltveitvegen mot gården Mykkeltveit. Veien var smal og flere trær låg veltet over den. Etter ca. 200 høydemeter møter den gamle veien på flott nybygd vei som var brøytet. Denne er bygget såpass nylig at den ikke er merket av på alle kart. Fulgte denne videre forbi den gamle gården hvor det var bil og folk. Herfra fortsatte skisporet gjennom skogen; først på vei gjennom tett granskog, deretter gjennom glissen furuskog og til slutt på snaufjell opp mot Belaskaret, ca. 750 moh. Herfra i jevnt stigende terreng opp mot toppen på 1131 moh.
Vindfull topptur til Byrkjefjellet og Iendafjellet
Parkerte ved Jonshøgdi på Kvamskogen og dagens plan var å gå på Byrkjefjellet (1046 moh) og deretter Iendafjellet (Såta), 1260 moh. Vi satte kursen rett nordover mot Byrkjefjellet, først gjennom glissen bjørkeskog hvor all nysnøen fremdeles låg som dyp, tørr pudder. Men så snart vi var ute i åpent lende tok østavinden over, mer og mer jo høyere vi kom. Vinden feide løssnøen bort og etterlot store flater med blankskurt skare og vindpakkede skavler.
Skitur til Hananipa 1. juledag
1. juledag ble det romjulstur til Hananipa i strålende vintervær. Vi vurderte å prøve oss på byfjellene, men var usikre på snøforholdene og valgte derfor et litt mer sikkert alternativ med start på Skulstad, nesten 400 moh.
Det ble litt sein avreise, men egentlig passet det ganske så bra; vi hadde gleden av sola omtrent hele veien til topps, noe som satte en ekstra spiss på turen. Vi holdt oss i forkant av skyggen og koste oss i desembersola oppover, den låg pent plassert på Gullfjellstoppen og holdt oss med selskap helt til vi kom på toppen ca. kl. 15. Nydelig vinterlys!
Ikke veldig mye snø, men mer enn nok til å få prøvd skiene. Nedrennet ble litt av en julepresang; 5-10 cm med nysnø på toppen av fast, fin skare. Perfekt styresnø. Det bølgende terrenget ned fra Hananipa mot Skulstradvatnet byr på nydelig skikjøring av beste merke hele veien.
Prestesteinshøgdi - 1532 moh
Som avslutning på de flotte turene til Store Steindalsnosi (2025) og Fannaråken (2068) tok vi en snartur opp til Prestesteinshøgdi - 1532 moh. Fra parkeringen ved 1400 moh skiltet (RV 55 over Sognefjellet), er dette bare en liten snartur på noen få kilometer, men utsikten herfra er likevel storslagen. Ikke minst er det et flott utsyn mot nord, du får sett veldig mye mer i denne retningen enn du får fra bilruta langs Rv 55. Liabreen og Liabrekulen, Hestbreapiggan og alle småvannene rundt Dyrhaugen og mot Storevatnet tar seg godt ut herfra.
Som de foregående dagene hadde vi et herlig flott høstvær!
Fannaråken i eventyrlig høstvær
Fannaråken (2068 moh), eller Fanaråken som også brukes, ligger i Vest-Jotunheimen og troner høyt over frodige vestlandsdaler som går rakt like ned til Lustrafjorden. Navnet skal visst bety 'fonna som ryker' og det sies at det i løpet av et år ikke er vindstille mer enn ca. 20 dager på toppen.
Lykken sto oss bi den dagen vi skulle til topps; vindstille og nydelig sommervær med temperaturer nærmere 20 grader ved Turtagrø selv om kalenderen viste 14. september.
Vi startet turen ved parkeringen ytterst i Helgedalen, ca. 900 moh. Herfra fulgte vi anleggsveien drøyt 3 km innover dalen før vi startet på den flotte stien oppover Steindalen. Første pause tok vi ved Ekrehytta der stien deler seg mot Keisarpasset og videre til Skogadalsbøen. Allerede her er utsikten storslagen mot Hurrungane og ut Helgedalen.
Side 33 av 36