Siste dagen i høstferieuken hadde Britt og jeg planlagt en bestigning av Melderskin (1426 moh). Dette fjellet som vi har vokst opp med midt imot fra huset på Hatlestrand. For Britt sin del ble det førstebestigning, mens det var tredje gang jeg skulle på denne toppen. Vi fulgte iherdig med på værmeldingene i forveien og i kjent stil bød yr.no på nytt vær for hver gang vi sjekket. Ut på torsdagen ble det klart at vi værgudene absolutt var på vår side!

 

Fredag morgen sto vi tidlig opp og pakket sekkene. Idet det lysnet såg vi at det gikk fem hjorter å beitet rett utenfor huset, en fin start på dagen. Dette er forøvrig ikke noe uvanlig syn på Netland. Så var det å sette seg i bilen, ta fergen over til Løfallstrand og kjøre til Rosendal. Da vi parkerte viste temperaturen 4 grader, og vi befant oss i grensen mellom den litt tåkete kysten og den helt klare himmelen innover mot Kvamskogen.

Klokken 10.10 å var det bare å labbe i vei, vi starter på 160 moh. Alle som har vært på Melderskin vet at den hardeste delen er starten, og at det begynner med en gang. Etter utmarka gikk vi et lite stykke gjennom skog, kratt og kom til slutt over tregrensa, og der ble det bare brattere. Siste kneika opp til Skarshaug kjentes godt i beina, men vi registrerte kanskje ikke helt hvor bratt det faktisk var før vi skulle ned igjen. På Skarshaug ble det en liten pause med påfyll av litt næring før vi tok fatt på uren videre. Etter hvert flatet terrenget ut. Her var det lett å gå; store steiner blandet med frodig, irrgrønn mose og små bekker med isbelagt vann. Nå var alle tåkeskyer borte og solen varmet fra en skyfri himmel, kan det bli bedre?

Det er imidlertid en siste liten kneik før ca 1266 høydemeter er forsert og toppen er nådd. Denne kan føles litt bratt og tung. Når turen i tillegg er estimert til å ta 4 timer, og vi fortsatt ikke har brukt 3, kan man fort mistenke at vi nærmer oss en luretopp. Men vi som har vært her før vet at den store, fine varden er like over toppen på denne uren og dermed går det som en lek oppover! På toppen er det en formidabel utsikt over Folgefonna, Kvinnherad, Hardangerfjorden osv. Det var helt vindstille på toppen så vi tok oss god tid i solvarmen med matpakke og med fotografering.

Nedstigningen gikk fint, men de siste bratte 15-20 minuttene var som forventet harde for lårmuskulaturen :-)

Vi brukte 3 timer opp inkludert ca et kvarters pause, og ca 2 timer ned. Navnet Melderskin stammer forøvrig fra de norrøne ordene melder, som betyr «korn som blir malt til mel» og skin som betyr glans eller skinn. Betydningen blir da «fjellet med et skinnende snølag på toppen».

Noen bilder fra turen: