Utsikt fra Nordre Trolltinden mot den sylskarpe nordøsteggen på Store Trolltinden.

Endelig en julidag i 2020 med skikkelig flott sommervær! Skyfritt, sol og vindstille - en perfekt ramme for en lenge planlagt tur; Nordre Trolltinden. Tidlig start og en finfin biltur ned Romsdalen, over Sogge bru og fram til parkeringslomma like ved krysset Isterdalsvegen og Gryttenvegen. Ikke plass til så mange bilene her, så det kan lønne seg å være tidlig ute.

Turen opp til Nordre Trolltind følger stien til Norafjellet de første snaut 4 kilometrene. Den er godt merket og starter ved parkeringsplassen. Det går tungt og bratt oppover gjennom skogen. Etter ca 1,5 km passeres Orabotn, 430 moh. Etterhvert kommer man ut av skogen og får et storslaget utsyn tilbake mot Åndalsnes. Oppover mot toppen av Norafjellet (957 moh) blir utsynet ned i Romsdalen og de ikoniske fjellene som omkranser dalen, bare bedre og bedre. Fjelltoppene speilte seg i det blikkstille vannet i flere små tjern omkranset av myrull. Rene idyllen!

Veien videre mot Nordre Trolltind er ikke så godt merket som stien opp til Norafjellet. Men i godt vær sier veivalget seg selv og det er mange småvarder oppover som viser vei. Mellom Norafjellet og Adelsfjellet er det et våtmarksområde med små tjern, bekker og elver, som får tilførsel av brevann fra Adelsbreen. Store områder med myrull tett i tett er et flott syn! Vi satte kursen oppover mot Store Trolltinden som kneiser suverent i sør. Allerede i stigningene oppover mot Adelsbreen kom vi inn på store snøfonner. Her var det mange spor oppover og vi fulgte etterhvert det mest tydelige tråkket som gikk skrått oppover mot eggen til venstre, innunder Adelsfjellet (1314) og Middagsbarna (1390). Satte fra meg sekken og tok en snartur oppom Middagsbarna. Denne lille toppen byr på en ellevill forsmak på den episke utsikten!

Fortsatte langs eggen til vi kom fram til det siste kneiken opp til toppen av Nordre Trolltinden (1482 moh). Her blir det markant brattere og et par passasjer byr på lett klyving, men ikke verken vanskelig eller eksponert. Utsynet fra toppen er absolutt i fullformat, Romsdalen ligger under føttene og langt der nede i dalbunnen bukter Rauma seg som et glitrende, blågrønt bånd. Midt i mot ser man rett inn i hele det enorme stupet som utgjør den legendariske Trollveggen, Europas høyeste loddrette stup. Det er cirka 1700 meter fra bunnen av dalen og opp til toppen av veggen, hvorav 1000 meter er loddrett stup, der fjellmassivet delvis henger 50 meter utover veggen. Veggen er et sted for dramatisk klatrehistorie og BASE-hopping. Faktisk er det i år 40 år siden finnen Jorma Öster ble den første til å kaste seg utfor fra Bruraskaret, sommeren 1980.

Den sylskarpe nordøsteggen av Store Trolltinden er spektakulær sett fra Nordre. Fjellet har en høyde på 1788 meter over havet og er en av de høyeste toppene blant Romsdalsalpene, og den nest høyeste av Trolltindan. Ruta opp her omtales som den utvilsomt fineste klatreruta til toppen av Store Trolltinden. Den ble gått første gang i 1927 og følger den luftige eggen med utsikt mot Trollveggen til venste og Adelsbreen til høyre. Selv om eggen ser brutal ut på avstand, så dreier det seg stort sett om 3-4èr klatring, innimellom enkelte opptak og avsatser på 4+. (som føreren sier). 

På en finværsdag er toppen av Nordre Trolltinden et sted det er vanskelig å forlate; det er så mange bilder som skal knipses og så mange inntrykk som skal fordøyes. Det er bare å beundre og fråtse. Utsikten er enkelt og greit spektakulær. Som noen en gang sa; "stikk dit selv så skjønner du". Men etter en lang stund klarte vi å rive oss løs og starte på returen. Forslaget om å sveipe oppom Setergjelstinden (1436) og Soggefjellet (1357) på motsatt side av Adelsbreen, ble nedstemt. Like greit, det var allerede blitt sein ettermiddag og alle ville tilbake til hytta og nyte sommerkvelden og alle intrykkene fra denne fabelaktig flotte turen.

Om det blir ny tur til denne toppen så vil kanskje en mye tidligere start være å anbefale, eventuelt en overnatting oppe på Norafjellet. Til fotografering blir det i solskinn mye motlys og skygge midt på dagen, noe man unngår om man er på toppen på morgenkvisten.

Kart:

Noen bilder fra turen: