Et nydelig værvindu i en ellers klissvåt august dukket opp i slutten av måneden. Bakkanosi - kanskje det fineste utkikkspunktet i hele UNESCO Verdensarvområdet - fristet med et sommerbesøk. Parkerte ved det gamle skulehuset i Jordalen og la i vei langs traktorveien som går bratt opp og inn i vakre Slettedalen.
Ved stølene i Slettedalen, etter gode 3 km, går traktorveien over i en umerket, men god sti som fortsetter langs Slettedalselvi innover dalen i meget lettgått terreng. Etter omlag 6,5 km stiger terrenget merkbart oppover i to omganger; først opp til Slettedalstjørni (1218 moh) og deretter opp til Lyngskaret, ca. 1300 moh. Her krysser man også fylkesgrensen og går ut av Hordaland fylke og inn i Sogn og Fjordane.
Oppe i skaret får man de første inntrykkene av Nærøyfjorden og det fantastiske landskapet rundt fjorden. Fortsatte videre ut mot høyre i østlig retning, forbi vannet på 1318 moh og skrått opp på ryggen som leder fram til Bakkanosi.
Toppen er på 1398 moh, utsikten er rå; men aller best om man går noen meter ned mot kanten av stupet, svimlende høyt og bratt over Bakka og Nærøyfjorden. Store deler av den smale fjorden er synlig herfra, der den skjærer seg gjennom landskapet, omringet av stupbratte fjellsider og dype botner. På vinterstid er det svært skummelt å gå frampå da det nesten alltid er digre hengeskavler på kanten av stupet og det er umulig å vite om man har fast grunn under føttene.
Under stupet slynger Rimstigen seg stupbratt opp fra Bakka og inn i nydelige Rimstigboten, som ligger klemt mellom Bakkanosi og Skarsnosi. Best utsikt ned i Rimstigboten får man ved å gå noen hundre meter bort på naboryggen til Bakkanosi, og videre ned noen svaberg til flott utsiktsplass på kanten av et svimlende stup. Også rå utsikt til knivskarp fjellrygg ned mot Rimstigen. Avstikkeren bort hit anbefales, men ved våte forhold må man være spesielt forsiktig om man vil helt ned på kanten!
Etter en lang stund klarte vi å rive oss løs fra den magiske utsikten dette fjellet byr på, og startet på returen. Men i stedet for å gå ned i Slettedalen igjen, satte vi kursen sørover rundt kanten av Storskredbotnen og videre mot Fetanipa (1475 moh). Lettgått terreng med mye berg og småur. Fra Fetanipa tok vi oss ned på kanten av stupet mot Nærøydalen, fram til en varde på 1385 moh. Vi befant oss nå rett over tettstedet Gudvangen innerst i Nærøyfjorden. Ellevill utsikt rett ned i fjorden, nesten av samme format som Bakkanosi. Fin utsikt også over til Kjelfossen kun ca. 2,5 km i luftlinje rett over dalen. Gikk videre et stykke langs kanten av stupene opp til en kjelformet botn under Fetanipa som også gir hårreisende og nervepirrende opplevelser. Bunnløse stup og avgrunner.
Planen var å plukke med seg "resten" av toppene på denne fjellryggen på vei tilbake; men vi rakk bare å gå oppom de to toppene på Høgberget (1464 og 1471 moh) før vi tok oss ned i Slettedalen igjen. Giljabotnnipa (1499) og Solbjørganipa (1463) får dermed vente til en annen gang; kanskje i kombinasjon med tur til Jordalsnuten.
Totalt ca. 24,5 km og 1270 høydemeter. Vanvittig flott fjelltur som anbefales på det varmeste en solskinnsdag!
Kart:
Noen bilder fra turen:
