Opp gjennom årene har det blitt mange besøk på fjelltoppene rundt nydelige Nærøyfjorden. Den unike fjordarmen er 19 kilometer lang og kun 250 meter bred på det smaleste. Sammen med Geirangerfjorden er Nærøyfjorden listet på UNESCOs oversikt over verdens kultur- og naturarvsteder. Fjellmassivene rundt fjorden stiger stupbratt opp og flere av toppene gir spektakulær utsikt til det unike landskapet. Noen av toppene er relativt lett tilgjengelige, f.eks Bakkanosi, Fetanipa, Breiskrednosi og Skomakarnipa. Andre er mer utilgjengelige, som Skjerpisnuten med "Nebbet" og Kalvsnesnosi, der sistnevnte byr på utsikt inn store deler av fjorden fra toppens plassering tvers over Aurlandsfjorden, ved Nærøyfjordens utløp.
Sett fra Gudvangen dominerer Vindeggi utsynet. Furet og værbitt reiser fjellet seg 1294 meter nesten rett opp på østsiden av Nærøyfjorden. Det er mulig det finnes gamle stier eller tråkk opp fra sjøen; kanskje er det mulig å gå fra gården Ramsøy ved Gudvangen via Stølshaug, og opp via Systraskaret eller Ramsnuten, men uansett vil det bli en stupbratt tur dels gjennom tett skog. Det gamle ønsket om å komme seg på Vindeggi måtte derfor realiseres fra enten sør, via Grindaflethytta, eller fra øst, opp gjenom Jonadalen fra Langhuso.
Dag 1: Gjennom Jonadalen til Nisedalen
En helg midt i august var værmeldingene fine, og vi bestemte oss for å ta turen. Pakket sekkene med utstyr for et par dager og la i vei. Parkerte ved geitefjøset på Langhuso, ca 300 moh. og begynte på vandringen innover Jonadalen. Starten inn i den trange dalen er bratt og tung. Stien klorer seg fast i fjellsiden på nordsiden, høyt over elva Haskåna som renner dypt nede i dalbunnen. De første 4 km går stien gjennom løvskog og dels kratt. Inne ved tuftene etter noen gamle støler åpner dalen og terrenget seg opp. Her hadde det i løpet av vinteren kommer ned noen enorme snøras som fremdeles - i august - fylte opp dalbunnen med store mengder snø. Raset hadde dundret ned i dalen og helt opp til stien et godt stykke opp i hellengen på motsatt side.
Innerst i Jonadalen, ved Jonadalasvatnet, går den merkede stien bratt opp drøyt 400 høydemeter og over skulderen på Storebreen (1662), før den går ned igjen til bandet kalt Fessene, ca. 1350 moh. I følge lokalkjente fra Undredal skal det gå greit å ta seg direkte opp fra Jonadalsvatnet til Fessene, men litt usikre på veien og hvor bratt det ville bli opp denne knekkeren, valgte vi den tyngre veien over Storebreen.
Nede igjen ved ei hytte på bandet ved Fessene, tok vi av fra stien og gikk nedover mot nydelige Nisedalen. Fant oss her en fin teltplass, ca. 11 km og 1250 hm fra Langhuso.
Dag 2: Vindeggi
Shorts og singlet var nok påkledning neste dag, skyfritt, varmt og vindstille vær. Pakket noen småsekker og la i vei nedover Nisedalen, Krysset bekken på en bro i nærheten av ei hytte som ligger på en gammel stølstuft, og tok fatt på stigningen opp til Systraskaret, ca 1125 moh. Her venter et visuelt sjokk; utsynet ned i Nærøyfjorden og innover mot Gudvangen er storslagen; fjordnorge på sitt aller vakreste. Herfra er det ca. 2 km spektakulær vandring langs fjellkammen som utgjør Vindeggi, opp og ned på knauser og hammere, gjennom skar og søkk. Hele tiden med den fantastiske utsikten ned i fjordlandskapet rett under skotuppene.
Oppe på toppen (1294 moh) ble det en lengre pause i det nydelige sommerværet. Tvers over fjorden kunne vi se at det var mye folk på Bakkanosi og Breiskrednosi. Også stor trafikk av båter og kajakker nede på den blikkstille fjorden. Fortsatte vår vandring og oppdagelsesferd med flere avstikkere ned i fjellsidene og fram på stupkantene. Avsluttet med en tur nedover ryggen mot Odnesholten hvor utsikten utover fjorden og over mot Dyrdal er flott. Vi kunne nok fortsatt helt ned til Odnesholten og sett nærmere på juvet ned mot Odnesfossen, men returnerte samme vei opp igjen på Vindeggi, og ned østflanken til stølstuftene i Nisedalen.
Tilbake ved teltene var vi glade for at vi hadde planlagt nok en dag på fjellet. Hadde blitt for liten tid til å utforske Vindeggi om vi skulle returnert til Langhuso samme dag. Ble således en nydelig kveld på leirplassen med bad i bekken, mat og drikke og god stemning.
Dag 3: Storebreen
Startet den siste dagen med en liten rundtur øverst i Nisedalen. Tok en nærmere kikk på snøskredet som hadde kommet ned fra svaene opp mot fjellet Presthaugane (1604). En påminnelse om at det kan være lurt å vurdere faren for snøskred også langt ut i august, når man ferdes i høyfjellet. Mange små og krystallklare fjellvann oppe i fjellbotnen snaut 1300 meter rett over Gudvangatunnelen.
Pakket sammen teltene og startet på returen. Bestemte oss for å gå oppom toppen på Storebreen (1662), den nest høyeste av toppene her inne, bare overgått av Stiganosi på Syrdalsbreen, 1761 moh. Flott usikt ned i Styvisbotnen og til den langstrakte og vide fjellryggen østover mot Syrdalsbreen. Her møtte vi også de to eneste menneskene vi var tett på denne helgen, stor kontrast til de langt mer besøkte toppene på den andre siden av fjorden. Kunne vært en finfin avslutning å gå over Stiganosi og følge fjellet videre ned over Grånosi, Hovdungo og til Undredal. Men det får vente til en annen gang. Fulgte stien ned igjen til Jonadalen og videre ned til Langhuso, hvor vi avsluttet dette eventyret med et deilig bad i Undredalselvi. Terningkast seks, ingen tvil.
Kart:
Noen bilder fra turen:
