Snøggeknosi i Årdal
Etter turen til Raudbergsnuten kjørte vi til Tyin hvor vi fant en fin teltplass ved vannet med utsikt over mot toppene på nordsiden av vannet. Uranostinden er et blikkfang og tar seg veldig godt ut herfra.
Våknet til blikkstille og nydelig vær. Etter frokost pakket vi sekkene og tråkket i vei på sykklene langs vannet på fylkesvei 252 som går inn til Tyinholmen og Eidsbugarden. Grusveien var slett og fin som asfalt og kilometrene gikk radig unna. Fylkesvei 252, som ble bygget tidlig på 1950-tallet, er en av de få hovedveiene som har fått beholde grusdekket ettersom den har verdi i henhold til Nasjonal verneplan for veger og bruer. Inne ved Tyinholmen tok vi av fra 252 og fortsatte langs Køldedalsvegen, anleggsveien som går inn til kraftanlegget ved Koldedalsvannet.
- Detaljer
Raudbergsnuten i Årdal
Etter liten tur innom Lærdal for å kjøpe ekstra slanger til syklene, parkerte vi på Filefjell, mellom Øvre og Nedre Smeddalsvatnet. Nok en helg med flott vær. Planen var å sykle anleggsveien et stykke innover og så gå på Raudbergsnuten, 1805 moh. Anleggsveien, som er stengt med låst bom, går vestover gjennom Valdresdalen fram til demningen ved Riskalsvatnet, nesten 1000 meter over Naddvik nede ved Årdalsfjorden.
- Detaljer
Raundalen på sykkel
Tok av fra Rv 13 ved Palmafossen på Voss og kjørte oppover Raundalsvegen fram til jeg fant en passende parkeringslomme i veikanten mellom Skiple og Reimegrend, ca. 530 moh. Så ikke ut til å være så mange andre plasser lenger opp hvor man greit kunne sette fra seg bilen, det var stort sett skilt med privat parkering eller parkering kun for hytteeiere de stedene det var plass til å sette fra seg en bil. Dårlige muligheter for andre enn de med tilknytning, kunne det se ut som.
Dagens plan var en sykkeltur gjennom dette flotte dalføret hvor det også er muligheter for avstikkere inn i flere sidedaler.
- Detaljer
Knuskedalsfjellet
Tilbake på Vestlandet igjen. Ingen spesielle planer for denne turen, tenkte kanskje å se etter bær, aller helst multer. Svingte av E16 på Vaksdal og fortsatte opp langs den spektakulære veien som slynger seg opp den bratte og trange Ardalen fram til parkering på Herfindal, ca 350 moh. Her oppe var det i sin tid et levende lite samfunn med ganske mange fastboende. En vinter i 1840-årene bodde det 75 mennesker her og fram til ca 1910 jevnt over 50-60 mennesker, i følge Vaksdal historielag. Mange utvandret til Amerika, mange tok seg arbeid utenfor gården, bl.a. på Vaksdal Mølle, og de fleste gårdsbrukene var nedlagt på 1960 tallet.
- Detaljer
Stroplsjødalen
Avsluttet sommerferien 2021 med nok en tur innover Stroplsjødalen. Startet denne turen fra Kongsvold. Fremdeles fint sommervær, men stri vind inne i fjellet.
Etter at man er ferdig med bjørkeskogen opp fra Kongsvold, er terrenget videre innover Stroplsjødalen åpent og lett å ferdes i. Det er så vidt terrenget stiger innover dalføret mot Reinheim og de neste 5 km er omtrent helt flate. I det man runder rundt foten på Vesl-Nystugguhøa er utsikten førsteklasses inn mot Snøhetta i vest samt mot Kaldvellkinn og Storkinn i nord. Og på hele innmarsjen gjelder det å ha øynene med seg; her skal man som regel ikke gå så veldig langt før man får øye på moskus og gjerne en flokk med villrein også.
- Detaljer
Kvasskampen og Svartberget
Startet denne turen fra Tangsætre i Mjovassdalen. Fulgte stien på østsiden av Mjovassbekken, først gjennom furuskog, deretter bjørkeskog før landskapet åpnet seg opp et lite stykke før Øvre Mjovassdalssætre. Passerte flere steder med artige stedsnavn som Hesjegolvet og Ruphusøye. Framme ved den idylliske setra etter ca 4 km vandring. Det var folk i husene og traktor på tunet, og stedet har traktorveiforbindelse over til Stadsbuøyen.
- Detaljer
Strålsjøhøi
Tok av fra E136 ved Ølstad vest for Dombås og inn på Dalsidevegen (bomvei) som bl.a. går helt inn til Aursjøen. Oppe på åsryggen svingte vi av inn på Reindølsvegen, videre bratt ned til bro over Jori. Herfra opp og forbi Reindølsætrin og en diger flokk meg geiter, deretter ned til bro over Reinåe. Svingte av like etter og inn på Svartdalsvegen, fulgte denne et stykke oppover til vi tok av til venstre og fulgte denne veien til endes, fram til stor tilrettelagt parkeringsplass, ca. 1020 moh. Nok en nydelig sommerdag, varmt og skyfritt.
- Detaljer
Kvitdalen Strade Bianchi
En vindstille dag med nydelig sommervær fristet med en sykkeltur langs deler av traseen til Tour de Dovre. Fulgte grusveien og gamle E6 bort til Hjerkinn fjellstue. Syklet herfra langs Kvitdalsvegen, den opprinnelige TdD traseen som går opp over åskammen og ned i Kvitdalen. Etter man passerer Søndre Kvitdalsvatnet tar man av fra Kvitdalsvegen. Her blir sykkelveien mer til en sykkelsti, dels ganske kupert. Til gjengjeld passer man den ene nydelige idyllen etter den andre. Stedet hvor veien krysser bekken Kvita er som tatt rett ut av et eventyr. Etterhvert kommer man inn på grusvei igjen (Kvitdalsvegen). Etter et lite stykke sykler man forbi nydelige Kvitdalssæter, vel verdt en liten stans, før det går bratt ned igjen gjennom furuskogen fram mot Borkhus og Fv 29.
- Detaljer
Grisungknatten bike & hike
Dovrefjell byr på mange muligheter for sykling på utsøkte grusveier. Mange av disse veiene tar deg langt inn på fjellet og det kan være fint å kombinere en slik sykkeltur med en fottur. Denne dagen gikk turen først langs deler av Tour de Dovre traseen før jeg krysset E6 og fortsatte på kritthvite grusveier opp til Nysætre, drøyt 1000 moh. Trillet sykkelen et lite stykke langs en av stiene som tar av herfra, før jeg la den igjen i vidjekrattet. Fortsatte fotturen innover myrene, i slak stigning gjennom et åpent og lettgått terreng, og krysset etter ca, 4,5 km vandring fra Nysætra, veien som går inn til Grisungsætrene fra Hjerkinn. Dette er det som er igjen av den gamle ringveien rundt det nedlagte skytefeltet.
- Detaljer
Høg-Gia
Høg-Gia ligger helt nord i Folldal kommune og er med sine 1641 moh det høyeste av fjellene rundt Einunndalen. De fleste starter nok turen opp fra Marsjøen på vestsiden av fjellet, men vi valgte å kjøre inn til Gløtlægret, et flott sted på østsiden av fjellet, øverst i vakre Gløtdalen. Årsaken til dette var mest at vi ønsket å finne restene av det tyske flyvraket som styrtet på Storkollen i mai 1945, helt på tampen av krigen. Den dramatiske historien knyttet til styrten hadde jeg hørt siden guttedagene, blant annet fra folk i familien som var der inne ikke så lenge etter at ulykken skjedde.
- Detaljer
Til Orkelsjøen på sykkel
Den mer enn fem mil lange grusveien gjennom idylliske Einunndalen er et ypperlig utgangspunkt for sykkelturer. Langs seterveien går det flere avstikkere av ulik lenge som egner seg godt for kortere eller lengre turer på sykkelen; inn til Bekkelægret, Marsjøen, Gløtlægret eller gjennom den vakre Setaldalen. Denne nydelige dagen i juli kjørte vi opp fra Dalholen og omtrent halvveis gjennom Einunndalen svingte vi av og inn i Setaldalen. Fulgte veien ca 5 km nordover fram til Rundtjønna, like før Borkhussætra, hvor vi valgte å parkere. Det går fint å kjøre bil ca 6 km til, fram til Såtållia, men opplevelsen er nok finere bak sykkelstyret enn bilrattet langs dette veistykket; nydelig terreng!
- Detaljer
Digerronden
En kollega og hans følge ville gjerne ha selskap på en liten tur i Rondane, og jeg møtte de i Fallet hvor de hadde overnattet på Nordre Fallet. På veien inn til Dørålseter diskuterte vi ulike turalternativ, bl.a. Skagsnebb. Siden det er en del ur på slutten av turen til Skagsnebb, valgte vi heller å gå inn til flyvraket i Vidjedalsbotn innunder Midtrondene. Denne ruten byr på lettgått terreng og gir nærkontakt med flere av 2000 meterstoppene i Rondane. Fullklaff med været denne dagen, skyfritt og sommervarmt da vi parkerte etter den idylliske kjøreturen langs Dørålsvegen, bomveien fra Blæsterdalen inn til parkering ved Nedre Dørålseter.
- Detaljer